Bokomtale: Gravrøys

«Gravrøys» er siste bok i Ölandskvartetten skrevet av Johan Theorin. Hver av de fire bøkene har sin årstid, og i denne siste har vi kommet til sommeren. Heten ligger over øya, men det betyr ikke at skumle ting ikke kan skje!

Midtsommer på Öland. Tusenvis av turister kommer for å feire midtsommer, og solen steker på den kalkhvite øya, men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende har kommet tilbake for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommernatten. Ingen vet hvem han er, eller hva han vil. Men det er én mann som begynner å ane uråd. Gerlof Davidsson, en av øyas eldste innbyggere, begynner å forstå hvem den ukjente er, og hvorfor han søker hevn. Han har nemlig møtt mannen før, i ungdomstiden, da de begge sto på kirkegården og plutselig hørte banking fra en kiste.

Jeg har lest de tre andre bøkene i denne serien fra Öland, og har likt dem ganske godt. Jeg liker måten Theorin skriver på, og denne boka er ikke noe unntak. Den er godt skrevet, og selv om den ikke er sånn super-spennende, så er handlingen drevet framover av et mysterium man gjerne vil få svaret på. Theorin er god på å fylle bøkene sine både med spenning, uhygge og interessante historier. De andre bøkene har vært litt overnaturlige, men jeg synes ikke denne var det. Det meste av det overnaturlige var lagt vekk i denne boka, bortsett fra litt banking fra en kiste i jorda – som vi får et naturlig svar på i slutten av boka!

Kapitlene bytter på å være skrevet i nåtid og fortid. Kapitlene fra fortiden er sett gjennom hjemvenderen sine øyne – han som dro til det nye landet  på 1930 tallet for å få et bedre liv med sin stefar, og er nå tilbake på øya med hevn i tankene. Kapitlene fra nåtiden er sett gjennom gamle Gerlof (som vi kjenner fra tidligere bøker) sine øyne, men også lille Jonas på 12 år som er Kloss familiens yngste medlem. Kloss familien eier store deler av øya og driver et stort sommerhotell der. Det er Kloss familien hjemvenderen ønsker å hevne seg mot.

Boka er en god avslutning på denne serien fra Öland og jeg gleder meg til å se hva det neste Theorin kommer med er!

 

 

 

Filmer å glede seg til!

Etter mange og lange kjedelige måneder uten noen bra filmer, ser det ut som høsten kan bli en bra filmhøst! Her er noen filmer jeg gleder meg til å se:

«A Walk Among the Tombstones»

Jeg digger Liam Neeson, og få actionhelter er tøffere enn ham! Nå er han tilbake i en ny thriller, hvor han skal finne mennene som drepte kona til en narkolanger. Men dette er ikke vanlige kidnappere … Filmen har premiere 19. september.

«Gone Girl»

Filmen basert på bestselgerromanen «Flink pike». Jeg har lest boka og det var ingen stor favoritt hos meg, så jeg er spent på filmen! Amy forsvinner, og ektemannen Nick blir stående som mistenkt. Og både politi, media og befolkningen får stadig større grunn til å mistenke Nick. Filmen har premiere 3. oktober.

«The Judge»

Robert Downey jr. har hovedrollen som en advokat som skal i sin mors begravelse. Der får han vite at hans far, som er dommer, er mistenkt for å ha drept henne. Filmen har premiere 17. oktober.

«Dum og dummere to»

Denne må bare bli bra!! 20 år etter forrige film, er Harry og Lloyd (Jim Carrey og Jeff Daniels) tilbake, like dumme som sist. Filmen har premiere 14. november.

«The Hunger Games: Mockingjay Part 1»

Første del av avslutningen av «The Hunger Games»-sagaen. Katniss Everdeen blir med i motstandsbevegelsen som kjemper mot president Snow. Filmen har premiere 19. november.

 

 

(Tekst lånt fra side2.no)

 

Bokomtale: Bridget Jones – Mad about the boy

Da er jeg endelig ferdig med den siste Bridget Jones boka «Mad about the boy» av Helen Fielding. Dette var en stor og tykk bok, og jeg synes jeg brukte en evighet på å lese den. På engelsk er den på 386 sider, men det er mye tekst på hver side. Jeg er vant til å lese bøker på engelsk, men denne synes jeg var litt tung.

Det har gått ca 14 år siden Mark Darcy gikk ned på kne og fridde til Bridget. Mye har skjedd i mellomtiden, de har fått to barn og det er vel ingen hemmelighet lenger at Mark Darcy er død og Bridget har blitt enke. Jeg visste før jeg startet på boka at Mark var død, og det ødela ingenting, det kommer tidlig fram i boka uansett. Bridget er nå 51 år, men ikke særlig mer moden og voksen enn tidligere! Hun er like frustrert og klønete som før, denne gangen med to små barn og alle de oppgaver som følger med å være småbarnsmor.

Fraværet av Mark preger deler av boka og det er til tider litt trist og mørkt, men etter nesten fem år som enke er Bridget klar for å begi seg ut i date-verdenen igjen og med det følger en flodbølge av rare opplevelser, sutring og mange merkelige tanker hos Bridget. Hun bestemmer seg for å joine twitter og blir ekstremt opptatt av å få følgere. De første dagene får hun ingen, men så sier en venninne at hun må følge noen, for å få egne følgere. Så begynner hun å twitre i vei og plutselig er antall følgere oppe i 700.

Jeg hadde håpet at boka var mer morsom, den har sine små høydepunkt hvor jeg humret litt. Men til tider var den mer slitsom og irriterende enn morsom. Det er ikke like sjarmerende når Bridget i en alder av 51 er mer opptatt av rynker, vekt og hvorfor hennes toy-boy kjæreste ikke har svart på meldingen, enn barna og jobben. Det blir nesten bare dumt når Bridget sitter i et viktig møte og er mer opptatt av å melde med kjæreste og venner om de har fått lus og Google forskjellen på hodelus og flatlus.

En del av dialogene er selvfølgelig morsomme og en del av det Bridget opplever er artig og sikkert gjenkjennende for mange. Særlig stresset med to små barn som skal kjøres og hentes hit og dit. Men uansett hva som skjer i Bridgets liv, så stabler hun seg på bena igjen og går videre, og det er vel ingen overraskelse at det ender godt. Jeg skjønte i hvert fall fort hvordan boka ville bli avslutta.

Liker man Bridget Jones og denne type sjanger, er boka helt grei å lese. Men jeg håper dette er siste bok om den surrete og vimsete Bridget!