Hund og barn

Jeg elsker hunder og har gjort det hele mitt liv! Helt siden jeg var liten har jeg passet hunder rundt om kring. Vanligvis var det på boligfeltet der jeg bodde – jeg og ei venninne gikk og ringte på alle steder vi visste det var hund, for å spørre om vi kunne passe dem. Og det fikk vi ofte lov til. Jeg har tenkt på det i ettertid, at vi var ikke store jentene når vi begynte med dette. Og jeg skjønner ikke at eierne turde å slippe hundene sine ut med oss. Vi var ansvarsfulle, men jeg ville allikevel aldri slipt vår hund ut med små jenter jeg ikke kjenner. Ikke fordi jeg er redd for at hunden vil gjøre dem noe, men for at jentene kan plage hunden!

Men når man har hund og barn i samme hus, skal man være forsiktig. Uansett hvor mye man stoler på hunden finnes det nok av tilfeller der hunden har gått til angrep og skadet små barn. Jeg vil tro at det ofte er barnet som har plaget hunden til den får nok, men man kan uansett aldri være hundre prosent sikker. Jeg stoler fullt og helt på vår hund, hun er så rolig og snill og hvis unger blir litt for slitsomme går hun bare vekk. Men jeg ville nok allikevel aldri latt hunden vært alene med et lite barn. Barn og hunder kan få en helt spesiell kontakt, men flere veterinærer advarer mot å la de være alene sammen. Det er sjelden vondt ment fra hundens side hvis den skader et barn, den bare forsvarer seg selv, eller så kan de for eksempel legge seg over munnen til sovende babyer så de ikke får puste.

Så lenge det er voksne i samme rom og har full kontroll, er det ingen fare. Og hvis man for eksempel har en hund når man får en baby, er det viktig å være forsiktig i begynnelsen. En hund trenger gradvis tilpasning til den nye situasjonen. Og hundens tilvenning til babyen må familien ta steg for steg. Som regel vil hunden akseptere babyen, og når den gjør det kan et fint vennskap mellom hund og barn starte! Barna må også lære seg visse regler, som at man aldri forstyrrer en hund som spiser.

Fagfolk er enige om at kjæledyr har positiv effekt på små barn. Kjæledyr gir barn anerkjennelse og bekrefter selvbildet deres. Dyr kan også bidra til utvikling av empati og omsorgsevne hos barnet. Gjennom kjæledyr lærer barn seg ansvar, forståelse og respekt. Noe som er viktig er at de lærer hvor sterk kjærligheten til andre individer kan være. Det synes jeg barn har godt av å lære. Kjærligheten til en hund kan være like sterk som kjærligheten til et menneske. Hunden er alltid der for deg, den sårer deg ikke og viser stor glede over små ting! Jeg kunne aldri tenkt meg et liv uten hund i hvert fall! Så mye glede den gir meg er det ingen andre mennesker som klarer uten å forvente noe tilbake.

Hundens 10 bud

Jeg kom over hundens 10 bud på en nettside og synes det var så fint, så her kommer de:

1. Jeg lever bare i 10-15 år. Enhver adskillelse fra deg betyr sorg for meg.

2. Gi meg tid til å forstå hva du forlanger av meg.

3. Gjør meg tillitsfull – du er hele livet mitt.

4. Vær ikke sint på meg lenge av gangen, sperr meg ikke inne som straff.

5. Du har ditt arbeid, dine fornøyelser og dine venner. Jeg har bare deg.

6. Snakk med meg. Selv om jeg ikke forstår dine ord elsker jeg stemmen din.

7. Husk at jeg aldri glemmer hvordan du er mot meg.

8. Før du slår meg så husk at tennene mine kan knuse hånda di, men jeg bruker ikke min styrke mot deg.

9. Ta deg av meg når jeg blir gammel. Når jeg ikke lenger kan glede meg over hverdagen så la meg gå til hvile på ærverdig måte.

10. Vær hos meg når jeg har det vanskelig, alt blir lettere å bære fordi jeg har deg. Jeg elsker deg slik bare en hund kan.

 
Alle dyr fortjener å bli tatt godt vare på, og få kjærlighet og omsorg!

Hundehjørnet: Leonberger

Rasen Leonberger er en av få hunderaser hvor man vet eksakt hvor den kommer fra. En hundeglad mann fra byen Leonberg ved Stuttgart i Tyskland krysset fram en hund i 1840 årene, som ble kalt Leonberger. Får å få fram denne rasen brukte han newfoundlender, St.Bernhard og Pyreneer. Han ville få fram en hund som lignet løven i byens byvåpen. Når rasen kom til Norge er litt usikkert, men den første offisielle Leonberger kom til landet i 1977 og er stammor til rasen i Norge.

Leonbergeren er en meget stor, kraftig, sterk og muskuløs hund, men samtidig elegant. Den utmerker seg ved harmonisk kroppsbygning og selvbevvist ro sammen med et livlig temperament. Særlig hannen er stor og kraftig.
Den er en utmerket familiehund. Og som familiehund er den en behagelig partner. Den kan uten vanskeligheter tas med overalt og er utpreget barnevennlig. Den er verken sky eller bisk. Den er en lydig og fryktløs ledsager og har en god hukommelse. Den er som sagt veldig barnevennlig, men det forutsetter fornuftig omgang med barn fra den er liten valp. Det er eierens oppgave å sørge for at hunden blir behandlet med respekt av barn og at den får positive erfaringer med barn fra den er valp. En Leonberger kan fort dytte et barn over ende i ren iver, på grunn av sin størrelse.
Det er en selvsikker og rolig rase, den er lojal og trofast mot sin eier. Den trenger jevnlig mosjon for å trives.

Leonbergeren er veldig lettlært. Men vær oppmerksom på at fysisk trening det første året må begrenses siden rasen er hurtigvoksende. Hjernetrim kan man derimot holde på med fra starten av. Leonbergeren har en utmerket nese og den elsker å bruke den. Den elsker også å bade! Den har vannavvisende pels og svømmehud mellom tærne, noe som gjør den til en ypperlig svømmer. Den har derfor gode egenskaper som livredningshund.
Det er stor variasjon i leonbergerens vaktegenskaper. Noen hunder varsler aldri, mens andre viser tydelig vaktinstinkt i ung alder. Den er glad i familien (flokken) sin og trives best når den får være sammen med dem. Rasen kan brukes til så mangt. Den er stor, så den elsker å trekke, kløve, svømme og gå turer i skog og mark. Siden det er en rolig hund kan den også fint gå turer i byen.

Pelsen er middels myk til grov og langhåret. Fargen kan være gul, rød, rødbrun eller sandfarget, med svart maske. Hundens grunnfarge må ikke være svart. Den har mye pels og røyter 2 ganger i året.
Du må regne med å bruke mye tid på oppdragelse av valpen, så hundekurs er viktig. Det er viktig å ha en veldressert hund når den veier 50 – 70 kg.
Selv om rasen er stor, er det en frisk hunderase. Sammenlignet med andre store hunderaser, er det lite problemer med for eksempel hofteleddsdysplasi. Leonbergeren sikler heller ikke, som mange andre store hunder gjør.

Hundehjørnet: Strihåret dachs

En dachshund er vennlig og harmonisk. Den er sjelden aggressiv eller engstelig. Den er ivrig og utholdene og er en god jakthund. Den blir fortsatt brukt til jakt, men er også en veldig hyggelig selskapshund og har med sitt sjarmerende og selvstendige vesen fått mange fans over hele verden!

Rasen kommer opprinngelig fra Tyskland og ordet dachs betyr grevling. Og den har tidligere blitt kalt grevlinghund i Norge. Den er lav og kortbent og har en lang kropp. Men den er også meget muskuløs. Bortsett fra snute og ører, så er hele kroppen dekket av jevn, tett og stri pels med underull.
Dachser kommer i tre størrelser og i tre forskjellige hårlag – som korthår, langhår og strihår. Alle farger er tillatt unntatt ensfarget sort eller ensfarget hvit. Den vanligste fargen på strihåra dachs er viltfarget. Den største størrelsen som er standard og da skal hunden veie ca 9 kg.

Dachsen er en ekte livsnyter! Men den trenger en god og konsekvent leder. I hjemmet er den makelig anlagt med stor sans for livets goder, og den kan fort legge på seg, om ikke eieren passer på. Den er en aktiv og morsom familiehund. Som en turkamerat er den ypperlig, dersom farten tilpasses hunden kan den trave i timesvis. Men er du ute etter en joggekamerat, så er ikke dachsen rette typen – de gidder sjelden å svette og pese i oppoverbakker!
Dachshunden er en våken hund med raske reaksjoner, og den kan bryte ut i uling hvis det ringer på døren.

Om den er en god barnehund kommer litt ann på foreldrene. Hunden er ikke stor, og den er lett å løfte for små barn. Men hvis den får vonde og negative opplevelser rundt dette og barn, er det vanskelig å omprogrammere igjen. Men generelt trives barn og dachser fint sammen.
Den kan også være litt vanskelig å dressere, det viktige er å ikke la den merke at det skjer. Man må appelere til dens arbeidsglede og du må vise mye respekt for hunden. Hvis du sjefer for mye legger den seg ned og ser en annen vei! Agilitytrening passer ikke for dachshunder, de er ikke avlet for å takle bråvendinger, stopp og hopp.

En av hundens ulemper er at den tigger mye. Den finner fort hvem som er svakest i «flokken» og utnytter dette, den tøyer strikken gang etter gang. Får den ikke klare retningslinjer så kan den bli usikker. Den har samme behov for oppdragelse som barn. Rasen har sjelden pelsproblemer, men strihåra dachser må ofte trimmes og pusses. Hvis hunden har veldig ullpels krever det omfattende pelspleie.

Hundehjørnet: Husky

Sibirsk husky kommer opprinnelig fra Sibir, men fikk sin endelige utforming i Nord-Amerika. Man tror at huskyen nedstammer fra ulv og asiatiske spisshunder. Men dagens huskyer nedstammer fra nordamerikanske hunder og den første rasestandarden daterer seg til 1930. Til Europa kom rasen først i 1950.

Huskyer minner mye om ulv, men er mye mindre. Den er en utpreget brukshund og egner seg spesielt godt som sledehund i kalde strøk. Den tåler både kulde og varme godt. Den er hurtig, arbeidsom og meget utholdende. Den kan også bli en meget snill familiehund. Huskyer er typiske flokkdyr og trives best sammen med andre hunder eller i en aktiv familie. Den er veldig selvstendig, men som familiehund er den snill og sosial og er sjelden aggresiv overfor andre hunder. Men den har mye jaktinstinkt, noe som kan føre til at den løper av gårde etter både dyr og mennesker om den kommer løs.  
Rasen trenger en tydelig leder og store mengder med mosjon for å trives. Den er ikke en utpreget vakthund siden den sjelden viser aggresjon mot fremmede mennesker. Den føler ingen trang til å forsvare hus og folk. Huskyer er vanligvis ganske stille, men de kan hyle opp i opphisselse når det er mat eller tur på gang!

Huskyer har tett polar-pels som består av bløt underull og rette blanke dekkhår. Den kan ha alt fra temmelig kort pels til lang og lodden pels. De krever lite pelsstell og røyter 1-2 ganger i året. Da feller den all ulla…og det kan bli mye hvis du har den inne! De mest attraktive fargene er sort/hvit, grå/hvit og rød/hvit. Mange forbinder huskyer med isblå øyne, men langt fra alle har det. De kan ha både brune og blå, eller et av hvert. Hunden har like godt syn uansett øyefarge.
Huskyer er en sunn og robust hund. Det er lite problemer med sykdommer i forhold til mange andre raser. Kjente lidelser er epilepsi, hudlidelser og øyesykdommer.

Hundehjørnet: Curly coated retriever

Curly coated retriever er den eldste av retrieverne, og er blant de mest sjeldne her til lands. Alle vet hva en golden, labrador og flat coat er, men det er veldig få som har hørt om curlyer. Noe som er veldig synd, for det er en nydelig og flott familiehund! Rasen kommer fra England og ble første gang vist i 1860, selv om man mener å kunne trekke tråder flere hundre år tilbake. Den kom til Norge på 70-tallet, men har ikke rukket å bli kjent eller populær her.
Den ser ut som en retriever i kroppen, bortsett fra sin karakteristiske krøllete pels. Hele kroppen er dekket av små krøller, kun ansiktet er glatt. Fargen er svart eller leverbrun. Den er høyreist og elegant! De er aktive, tøffe, rolige, tillitsfulle, selvstendige og en smule sta! De trenger en bestemt leder og er snille med barn, og veldig glade i å bade. De kan være litt reserverte ovenfor fremmede, de elsker å jobbe og er veldig utholdende og robuste. De liker ikke å være alene hjemme, de vil helst være der det skjer og der det er folk! Rasen er veldig snill, bjeffer sjelden og er veldig tålmodig. Curlyer er tidligere blitt brukt både som jakt/fuglehund, vakthund og skipshund. Nå er de stort sett bare familiehunder. Siden det er en sjelden rase og det er få, men veldig entusiastiske oppdrettere, så er det høy kvalitet på rasen.  Den er ikke blitt avlet ihjel, men har fått beholde alle særtrekkene sine.
En annen positiv ting er at rasen er allergivennlig! Den røyter lite, noe som er veldig greit, og trenger derfor lite pelsstell. De få helseproblemene en curly kan få er hofteproblemer, og en sykdom som heter PRA som medfører blindhet.