Bokomtale: Invisible

«Invisible» er skrevet av James Patterson og David Ellis og er en ganske spennende krimbok. Denne hører ikke til noen av seriene som Patterson skriver, og kan derfor fint leses uten å ha lest noe av han før.

Everyone thinks Emmy Dockery is crazy. Obsessed with finding the link between hundreds of unsolved cases, Emmy has taken leave from her job as an FBI researcher. Now all she has are the newspaper clippings that wallpaper her bedroom, and her recurring nightmares of an all-consuming fire.
Not even Emmy’s ex-boyfriend, field agent Harrison «Books» Bookman, will believe her that hundreds of kidnappings, rapes, and murders are all connected. That is, until Emmy finds a piece of evidence he can’t afford to ignore. More murders are reported by the day–and they’re all inexplicable. No motives, no murder weapons, no suspects. Could one person really be responsible for these unthinkable crimes?

Patterson har co-writers på mange av sine bøker, og det er varierende kvalitet på bøkene. Men denne boka synes jeg var ganske bra og spennende og det var vanskelig å legge den fra seg! Det handler om en FBI analysist som mister sin søster i en stygg brann. Hun har hele tiden en mistanke om at det ikke var en ulykke og begynner å søke etter andre lignende branner rundt i Usa. Hun finner etter hvert flere branner som ligner og mistenker en morder står bak, men han er så dyktig at ingen har funnet ut av hva han driver med. Hun får med seg sin eks-kjæreste, og sammen klarer de overtale ledelsen i FBI om å sette i gang en etterforskning og så begynner jakten på en iskald morder.

Hvem det faktisk viser seg å være til slutt, kom fullstendig overraskende på meg. Det er lagt inn flere twists i boka som gjør at man ikke aner noenting om hvem den egentlige morderen er.

Jeg har lest boka på engelsk, som jeg ofte gjør med Patterson sine bøker, og det var ikke noe problem. Språket er lett og kapitlene er korte. Ønsker man en spennende og enkel thriller, så er absolutt denne å anbefale!

 

 

 

Bokomtale: Den lengste reisen

«Den lengste reisen» (på engelsk: The longest ride) er en kjærlighetsroman av Nicholas Sparks – forfatteren av den kjente «Dagboken». Sparks har skrevet mange bestselgere og bøkene hans er oversatt til over 45 språk.

Ira (91) har kjørt av veien og sitter innesperret i bilen. Plutselig får han se at det sitter noen ved siden av ham: hans avdøde kone Ruth. For å holde motet hans oppe, gjenforteller hun historier fra livet deres sammen. Et stykke unna er Sophias liv i ferd med å endre seg når hun møter den unge cowboyen Luke. De to parene har lite til felles, men likevel kommer deres veier til å krysses.

Boken er en typisk kjærlighetsroman som handler om en dramatisk ulykke, gripende kjærlighet og hvordan to par som har lite til felles møter hverandre og endrer livet til et av parene.

Sparks er god på å beskrive kjærlighet, særlig mellom eldre mennesker som har holdt sammen nesten hele livet. Det ene paret i boka, Ira og avdøde Ruth har holdt sammen siden 2. verdenskrig. Siden de ikke kunne få barn har det kun vært dem to hele livet og gjennom små tilbakeblikk mens Ira sitter innesperret i bilen han kræsjet, får vi høre hvordan de har levd livet sammen og hvor mye de elsket hverandre.

Det andre paret, okserytteren Luke og den vakre studenten Sophia er litt mer klisjefylt beskrevet. De møtes på et arrangement hvor Luke har vunnet et okseritt, han redder Sophia som blir overfalt av sin eks, og dermed starter en romanse mellom disse to personene. De kommer fra helt ulike miljø og deler av landet og har lite til felles, men allikevel faller de pladask for hverandre. Sophia har ingen anelse om hvor vakker hun er, alle snur seg etter henne. Men Luke har heller ingen forståelse for hvor kjekk han er, han beskrives nesten som en gresk gud! Ingen av disse to skjønner hvorfor den andre har falt for dem!

Men uansett hvor klisjefylt dette er, så klarer Sparks å skrive en fengende historie. Kapitlene bytter på å følge Ira, Luke og Sophia og vi får høre historien fra deres tre perspektiver. Historien til det gamle paret er vakker og man lurer på om den slags enorm kjærlighet virkelig finnes…! Det er ingen stor overraskelse i boka, man vet stort sett hva som vil skje i en Sparks bok. Men det betyr ikke at man ikke kan nyte den for det! Så vidt jeg har skjønt lages det film av denne boka nå, og det blir spennende å se hvordan den blir.

 

 

 

Bokomtale: Bringebærpiken

Boken «Bringebærpiken» er skrevet av Karen Swan og er ifølge bokomslaget en fengslende, romantisk og hjertevarm roman om vennskap, og om en kvinne på jakt etter sine innerste verdier og drømmer.

Cassie er midt i feiringen av sin tiårs bryllupsdag, og har huset fullt av gjester, da hun oppdager at mannen er utro. Og ikke bare det; det viser seg at han er faren til den fire år gamle sønnen til hennes beste venninne. Sønderknust flykter hun fra en beskyttet tilværelse i det landlige Skottland. Kelly, Anouk og Suzy, venninnene hennes fra skoledagene, bestemmer at Cassie skal bo hos dem etter tur, fire måneder hos hver i New York, Paris og London. Sakte men sikkert finner Cassie fotfeste i sin nye tilværelse, og skaper seg et liv fjernere og fjernere fra mannen som lovet henne evig kjærlighet.

Boka er søt og til tider litt morsom, men også ganske overfladisk. Jeg har brukt veldig lang tid på å lese den, ikke bare fordi den er på 540 sider, men fordi ting har skjedd i livet mitt som gjorde at jeg mista leselysten en stund. Men selv om jeg hadde lange perioder vekk fra boka, kom jeg fort inn i handlingen igjen. Den er lettlest og enkel.

Hovedpersonen i boken er Cassie. Hun har vært gift 10 år med en mann som har vært utro over flere år, med hennes beste venninne, og han har også fått barn med denne kvinnen. Cassie har tre andre gode venninner, de har kjent hverandre hele livet, og de bestemmer seg for at Cassie skal leve noen måneder sammen med hver av dem, for å komme seg på bena igjen og starte et nytt liv. Første stopp er New York. Her bor hun hos Kelly som lever et overfladisk liv i moteverdenen og vips, så er Cassie forvandlet til en skjønnhet som alle snur seg etter og har fått en god jobb og blir etterhvert kjæreste med en av verdens beste fotografer! Alt skjer helt tilfeldig….! Etter fire måneder i New York går ferden til Paris, til Anouk, som er en anerkjent smykkedesigner og har en fransk eleganse som Cassie nå skal streve for å oppnå. Hun gjennomgår nok en forvandling, for å bli mer fransk, møter en av landets beste kokker og blir plutselig hans beste elev! Siste stoppested er London, til Suzy, en høygravid bryllupsplanlegger. Her blir hun Suzys medhjelper og farter rundt i London for å planlegge andres bryllup. Gjennom alle disse månedene har hun kontakt med Suzys lillebror Henry. Han gir henne lister over ting hun skal oppleve i hver by og kontakten mellom dem blir stadig mer intens.

Det tok ikke mange sidene før jeg skjønte hvordan alt ville ende i boka. Det var egentlig ganske åpenlyst. Og når jeg skriver at boka er overfladisk er det fordi alle fire jentene er utrolig vakre, med gode jobber i hver sin by. Cassie blir snart den største skjønnheten av dem alle med sine forvandlinger, trening og harde diett. Alle snur seg etter henne, og fordi hun er så uskyldig og klønete faller menn som fluer for henne!

Det handler mye om vennskap i boka og hvordan noen av forholdene mellom jentene blir satt på prøve. Vennskap er alltid fint å lese om, og det var også interessant å lese om de forskjellige byene. Hvordan livet i New York, Paris og London er helt forskjellig! Man får god innsikt i hvordan livet til unge kvinner er i de tre storbyene. Jeg har selv bodd i London, så jeg elsker å lese om London!

Boken er en helt grei chic-lit, ganske forutsigbar, men fornøyelig på sin måte!

Bokomtale: Bad Boy

Boken «Bad Boy» er skrevet av Peter Robinson, en forfatter jeg ikke hadde noe kjennskap til før jeg leste boka. Han skriver om førstebetjent Alan Banks og bøkene har blitt en suksessfull serie. Alan Banks holder til i den oppdiktede byen Eastvale i Yorkshire England. Krimserien om Alan Banks har vunnet flere priser og bøkene er oversatt til mange språk.

Når Juliet Doyle oppdager en pistol på sin datters rom, oppsøker hun straks sin gamle venn, Alan Banks. Men Banks er på en etterlengtet ferie, og hans kollega, Annie Cabbot, er den som får oppdraget med å fjerne våpenet. Ingen kunne ha forutsett de fatale konsekvenser av denne hendelsen, eller at flere familier også skal bli involvert.
Banks egen datter, Tracy, gjør en fatal feilvurdering av sin venninnes kjæreste, en sjarmerende og ambisiøs gutt, omgitt av et mystisk slør. Han er også fryktelig farlig. Når Tracy advarer ham om at politiet er på sporet av ham, overbeviser han henne om at de to skal rømme sammen. Smigret av hans oppmerksomhet blir hun med, men før hun vet ordet av det er en dødelig menneskejakt i gang. Tilbake fra ferie blir Banks kastet inn i sin mest nervepirrende og personlige sak hittil i karrieren.

Jeg har skjønt at bøkene om Banks er populære og forfatteren får mye skryt for dem. Men boka ble ingen stor favoritt hos meg. Den var spennende nok, men den mangla det lille ekstra. Jeg falt heller ikke for «byen» hvor denne etterforskeren holder til. Selv om byen er oppdiktet er omgivelsene ganske riktig beskrevet for denne delen av England. Jeg liker bedre å lese bøker hvor byen er ekte og hvor det er en by jeg kjenner litt til, enten det er i Norge, England eller Usa.

«Dødelig sjarm» heter boka på norsk, men jeg leste den på engelsk. Det gikk greit nok, språket var for det meste forståelig og det var ikke så mye jeg ikke forsto. Noen av bøkene har blitt filmatisert og vist på tv, men jeg tror ikke jeg har sett noen av dem. Alan Banks er i første del av boka på ferie og han kommer først for fullt i andre halvdel. Han har tydeligvis vært gjennom flere tøffe ting i sitt liv, både personlig og i jobbsammenheng. Det kommer ofte fram i boka om ting som har skjedd i tidligere bøker, men akkurat hva som har skjedd får jeg aldri helt vite, så det er nok en fordel å lese disse bøkene i riktig rekkefølge, som det er med de fleste krimserier!

Det brukes veldig lang tid på innledningen, som har med en pistol å gjøre. Det føles veldig overdrevet å gjøre så mye ut av det å skulle hente en pistol hjemme hos en familie. Jeg vet ikke noe særlig om våpenlovene i England, men det føltes veldig «over the top», og det gjorde at første del av boka ble litt teit rett og slett. Den tar seg opp etter hvert, det skjer både mordforsøk og vi får være med på flukt gjennom det engelske landskapet.

Det er ikke en bok jeg kommer til å anbefale, bortsett fra hvis man har lest og liker andre bøker i serien, eller er spesielt glad i engelsk krim! Jeg kommer neppe til å lese flere bøker i serien, men den var et helt greit tidsfordriv.

Bokomtale: Et helt halvt år

Da har jeg endelig fått lest boken alle har snakka om de siste månedene, «Et helt halvt år» av Jojo Moyes, eller «Me before you» som den heter på engelsk. Boken har vært nummer 1 på flere bestselgerlister i både England, Usa og Tyskland. Den er solgt til over 30 land og planlegges som film. Moyes er født og oppvokst i London og har jobbet som journalist før hun ble forfatter på heltid.

Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden. Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid.

Jeg visste ikke så mye om boken før jeg startet å lese den, bare at «alle» har lest den og elsker den høyt. Den blir beskrevet som rørende, morsom og gripende. At den er både fin og trist – og jeg er enig i alt dette! Om det er den beste boka jeg noengang har lest…det tror jeg nok ikke det er. Men den var nydelig og man blir dratt inn i denne spesielle og gripende historien. Boken er lettlest og den har et enkelt og ukomplisert språk.

Jeg må innrømme at starten på boka var ganske treg. Jeg fikk liksom ikke noe sympati eller god følelse for hovedpersonen. Hun virket både litt tilbakestående og enkel, med en passe merkelig familie som ikke gjorde annet enn å småmobbe henne. Det tok godt og vel 60 sider før jeg begynte å forstå hovedpersonen og da ble jeg også fort dratt inn i hennes verden. Historien får mer nerve etterhvert som den utspiller seg.
Lou er en livlig og sprudlende jente som ikke har gjort mye i sitt 26 år lange liv. Hun lever med sin familie i en liten by i England. Hun har jobbet mange år på en kafè, men minster jobben når kafeen legger ned. Hun får til slutt ny jobb som assistent hos en mann som er lam etter at han ble påkjørt av en motorsykkel – Will. Will var en rik og  eventyrlysten livselsker som utforsket hele verden og hadde en god jobb, nå er han lenket til rullesol og trenger hjelp til alt. Han har mistet lysten på å leve når Lou valser inn i livet hans.

Fortellingen om Lou og Will er både morsom og rørende. Men tema i boka er ømtåelig og vanskelig. Det handler om aktiv dødshjelp, og hvordan pårørende må leve med og respektere et sånn valg. Boka fikk meg til å tenke hva jeg selv ville gjort i samme situasjon…og jeg aner faktisk ikke. Noen vil si det er feigt å avslutte livet, noen vil si det er en modig og sterk avgjørelse. I boken har Will sagt han skal vente seks måneder, for å gi foreldrene tid. Lou blir ansatt for å prøve å endre på Will sin avgjørelse. Om hun klarer det, vil jeg ikke røpe noe om her!

Jeg skal innrømme at jeg både lo høyt flere ganger og det kom også noen tårer, boka var vanskelig å legge fra seg og den ble lest ut på to dager! Om det ikke er den beste jeg har lest, så har den satt spor og den vil nok berøre de fleste som leser den!

 

Bokomtale: Til Jacobs Forsvar

Boken «Til Jacobs Forsvar» er skrevet av William Landay, en helt ukjent forfatter for meg. Han er amerikansk og har selv jobbet som visestatsadvokat. Denne boken er hans tredje roman.

Visestatsadvokat Andy Barber er velansett i lokalsamfunnet Newton i Massachusetts. Sammen med sin kone, Laurie og deres 14-årige sønn Jacob, blir han stilt overfor sitt livs mareritt, da 14-årige Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park. Andy er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige, men urovekkende opplysninger og avsløringer peker sjokkerende nok i retning av Jacob.
Hos Andy vekkes alt av foreldreinstinkt og han gjør hva han kan for å beskytte sønnen. Jacob sier han er uskyldig, og Andy tror ham. Det må han jo gjøre. Han er guttens far. Når dramaet kulminerer må Andy og hans kone Laurie stille seg alle foreldres vanskeligste spørsmålet: Hvor godt kjenner du egentlig ditt eget barn? Og hvor langt er du villig til å gå for å redde det?

Boken er på 457 sider og det tok meg noen dager å komme gjennom den. Den er ikke spesielt lettlest, men den er ikke tung heller. Det var bare mye tekst og mye som skulle fordøyes. Boken er god, men det blir ingen stor favoritt hos meg. Det er et interessant tema; hvor langt er foreldre villige til å gå for deres barn. Og kan de egentlig noen gang være sikre på at barna forteller sannheten.

Andy, Laurie og  sønnen Jacob lever et rolig og stille liv, middelklasseidyll. Foreldrene er ressurssterke og godt likt og Andy jobber for statsadvokaten. Når deres sønn plutselig blir anklaget for å ha drept et annet barn, blir hele deres verden snudd på hodet. Det kommer etter hvert fram at Andy har skjult en stor hemmelighet for sin lille familie, om sin fortid og sin far og farfar. Kan dette få store konsekvenser for den lille familiens framtid? Andy kjemper med nebb og klør for sin sønn, mens Laurie kjemper med sin egen mistanke mot sønnen.

Boken er spennende og vekker mange følelser. Handlingen fra rettsalen er troverdig og realistisk, og som leser blir man både engasjert, irritert og trist over hvordan advokater til tider durer frem uten hensyn. Historien gjenfortelles fra farens ståsted, og man lurer gjennom hele boka på hvordan det kommer til å gå. Slutten kom brått og var nok en smule uventet. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at boken ikke blir en stor favoritt hos meg. Selv om den er spennende og godt skrevet, var det noe med helheten og slutten som gjorde at jeg ikke ble helt solgt…kanskje det var fordi at selv om sønnen ble frikjent og faren stolte blindt på sønnen, får vi aldri helt vite om det faktisk var sønnen som drepte det andre barnet. Men det er absolutt ingen dårlig bok og det er veldig mange som skryter av denne boka!

 

 

 

Bokomtale: Elle Melle

Boken «Elle Melle» er skrevet av M.J. Arlidge og er en utrolig spennende bok! Det er den første boken i en serie med etterforsker Helen Grace i hovedrollen og det er også forfatterens krimdebut.

En åpenbart forstyrret person bortfører personer i par og gir dem et forferdelig ultimatum: En av dere overlever, en av dere dør. Helen Grace og hennes kolleger ved Southampton politistasjon står med ryggen mot veggen. I tillegg til å drive klappjakt på gjerningspersonen må de beskytte de overlevende som sliter med store mentale skader etter det de har vært igjennom. Flere blir kidnappet. Men hva er forbindelsen mellom ofrene? Etterforsker Helen Grace gir alt hun har, i en sak som plutselig, og skremmende nok, begynner å nærme seg en sluttet sirkel.

Helen Grace er en etterforsker med en fortid ingen vet noe om. Hun holder seg mest for seg selv, jobber hardt og har ingen familie. Når en gal person begynner å kidnappe par og gi dem et ultimatum, den som dreper den andre vil overleve, lurer Grace etter hvert på om disse kidnappingene er koblet til henne. Jakten på gjerningspersonen er i gang og Grace jobber hardere enn alle for å komme til bunns i saken.

Boken og tema er ganske uhyggelig, men den er spennende og det var vanskelig å legge den fra seg. Det er korte kapitler som er enkle å lese. Det er ikke noe innviklet og overdådig språk, men til tider ganske ekkelt og makabert beskrivende av det som skjer. Det er heller ikke noe dybde i historien eller detaljrike personbeskrivelser, noe man kanskje skulle ønske det var, sånn at man ble enda bedre kjent med hovedpersonene. Spørsmålet som går igjen er: er du villig til å ofre ditt liv for noen andre? Parene som blir kidnappet kjenner hverandre på ulike måter, og man tenker jo på hva man selv ville gjort i samme situasjon. Holde ut til man dør av sult, bli drept av den andre, eller drepe selv….. Det er heldigvis en situasjon de aller fleste aldri vil havne opp i!

Det er en mørk bok som undersøker styrken i forholdet mellom mennesker, den er til tider sadistisk og temaet om hvor langt man er villig til å gå for å overleve er ikke noe nytt. Dette er særlig brukt i visse filmer, men allikevel likte jeg boka og det er spennende å se hva som vil skje videre i denne serien.

Bokomtale: Journal 64

«Journal 64» er den fjerde boken om Avdeling Q skrevet av Jussi Adler-Olsen. Adler-Olsen er en dansk forfatter som så langt har skrevet fem kritikerroste romaner om Avdeling Q. Han har vunnet flere priser i Danmark for sine bøker.

Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Den dagen fortiden innhenter Nete, blir også starten på en av Avdeling Qs mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i jentas fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem ble sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene?

Etter tre tidligere bøker begynner vi nå bli godt kjent med Avdeling Q og de tre pussige og veldig ulike personene som jobber der. Carl Mørck er sjefen. Litt gretten til tider, kort lunte og håpløst forelska i Mona! Han forsøker å sjonglere livet nede i politikjelleren med sin krevende eks-kone og sin tidligere kollega som ligger lam hjemme i hans stue. De to assistentene Assad og Rose er dyktige, men noen rare og festlige karakterer! Assad er jeg fortsatt ikke helt klok på…det er mye med han vi fortsatt ikke vet. Men det kommer vel i framtidige bøker!

Boken tar for seg et alvorlig og ganske sykt tema, men den mørke humoren ligger allikevel overalt i bokas kroker! Det er stadig vekk artige kommentarer og dialoger, særlig mellom Mørck og Assad. I hver bok belyser forfatteren mindre sjarmerende sider ved det danske samfunnet og i denne boka handler det om et svart kapittel i dansk historie. Kvinner som ble ansett som «upassende» ble sendt til øya Sprogø, helt fram til sekstitallet. Der ble de internert i en fengselsliknende institusjon, utsatt for grove overgrep og gjerne sterilisert, for å forhindre at dårlige gener skulle spre seg.

Boka er spennende og jeg likte den godt. Kapitlene varierer med å være i nåtid og i fortid. I kapitlene fra fortiden får vi vite hva som skjedde med Nete Hermansen, hva som skjedde både før og etter hun var på Sprogø. Man får en forståelse for hvorfor hun gjør det hun gjør og hvorfor hun har så store sår i sjelen.
Helt klart en krimbok jeg vil anbefale, men Adler-Olsen sine bøker bør leses i riktig rekkefølge!

 

 

Bokomtale: Du skal lide

Boken «Du skal lide» er skrevet av Larviksmannen Frode Eie Larsen og er hans fjerde roman.

Comet Forlags stjerneforfatter, Tanber Thyve, våkner opp – ør og omtåket – på et fremmed hotellrom. Det siste han husker er forlagsfesten på Farris Bad i Larvik. VG Nett forteller at en bombe har gått av under festen, og at politiet leter etter ham. På mobilen venter én ulest melding. Tre ord, som rommer både trusler, løfter og hat: Du skal lide!

Frode Eie Larsen debuterte med boken «Hemmeligheten» i 2011. Siden har han skrevet en bok i året. Jeg har ikke lest hans debutroman, men jeg har lest en av hans andre bøker som jeg synes var helt grei. Denne siste boka var en god del bedre, både språk og handling.

Handlingen er lagt til Larvik, min hjemby. Det er moro å lese om steder og områder man kjenner og har vært. Det starter med at en bombe går av på det nye Spahotellet Farris Bad. Så går det slag i slag med drap både i Kristiansand, Danmark og gamle lik dukker opp i Larvik. Forfatteren Tanber Thyve våker opp i Berlin og husker ingenting. Han skjønner fort at han er mistenkt for bomben på Farris Bad, og kommer seg etterhvert tilbake til Larvik hvor politiet står på kaia og venter på han. Han hopper i sjøen og klarer å unnslippe. Mens Thyve prøver å finne ut hva han skal gjøre, og hvem som har satt denne fella for han, følger vi samtidig den egentlige drapsmannen på hans ferd. Drapsmannen vil at Thyve skal lide, sånn som han har lidd opp gjennom årene. Men hvorfor Thyve skal lide, det får vi ikke svar på før helt på slutten og det var ganske overraskende! Hvem som er morderen skjønte jeg relativt fort, men grunnen hans klarte jeg ikke å gjette meg til!

Jeg likte boka godt. Den er spennende med et skikkelig driv fra start til slutt! Den er enkel, lettlest og det gikk fort å lese den ut. Men det var også vanskelig å legge den fra seg underveis, for det starter med et smell og er action fra første side. Jeg ble oppslukt av et godt plott, gode og stort sett troverdige karkaterer og selv om det er en vill jakt med mange groteske mord, så godtar man motivet og løsningen som kommer på slutten. Teksten er delt opp i små avsnitt innen hvert kapittel. Hvert avsnitt følger hver sin karakter, sånn at man hele tiden kjenner på kroppen hvordan etterforskningen og jakten foregår, både fra politiet, Thyve og morderen sin side.

Absolutt en krimbok jeg vil anbefale! Som alltid får man mest ut av bøkene ved å lese dem i rekkefølge. Men jeg synes det gikk helt fint å lese denne boka, uten å ha lest alle hans tidligere bøker!

Tusen takk til forfatteren for anmeldereksemplar!

Bokomtale: Fallen

Boken «Fallen» (på norsk – Dypt fall) av Karin Slaughter er den femte boken om spesialagent Will Trent og hans partner Faith Mitchell i Atlanta.

Inspektør Faith Mitchell har vært på seminar og skal innom moren sin for å hente den fire måneder gamle datteren. Hun har ringt på forhånd, men ingen tar telefonen. Når hun kommer fram til huset, finner hun ytterdøra åpen, og det er blodige avtrykk etter hender. Hun ringer etter forsterkninger, men før partner Will Trent rekker å komme fram, bryter hun politiets regler og går hun inn i huset. Der finner hun en død person og to menn med våpen. Moren er imidlertid ikke noe sted å se, og i stedet for at hun blir satt til å etterforske saken, må Faith finne seg i å bli ansett som både vitne og mistenkt.

Jeg leste 2/3 av boken på norsk, resten leste jeg på engelsk, siden jeg måtte levere den norske utgaven tilbake til biblioteket. Så fant jeg ut at jeg hadde selv kjøpt den engelske utgaven og den sto i bokhylla mi! Det gikk greit å lese på engelsk. Slaughter er ikke av forfatterne som skriver vanskeligst, så jeg skjønte det meste!
Jeg har lest de fleste av Slaughter sine tidligere bøker og jeg liker dem godt. Hun har hatt to ulike serier; Will Trent serien og Grant County serien, som i de siste bøkene har blitt ført sammen. Trent og Mitchell har vært fra den ene serien, de er spesialagenter og jobbpartnere. Den andre serien har handlet om Doktor Sara Linton og hennes politimann som har blitt drept. Hun jobber nå som lege i Atlanta og blir kjent med Trent og Mitchell og har i denne boka en rolle som en slags medhjelper og Trent sin nye flørt!

Jeg synes Slaughter skriver spennende og realistisk. Bøkene kan leses som en serie, men det går også greit nok å lese denne uten å ha lest de forrige. Man får den informasjonen man trenger for å skjønne sammenhengen. Forfatteren er fra Atlanta området, så det er tydelig at hun har god kjennskap til byen og området rundt.

Boken drives godt framover ved at vi får høre historien fra ulike sider. Noen kapitler skrives fra Mitchell, noen fra Trent og noen fra Linton sitt ståsted. Mitchell er fra seg av redsel om hva som skjer med moren som er kidnappet. Moren jobbet tidligere i narko-avsnittet, og alle lurer på om det kan ha noe med saken å gjøre. Er noen ute etter hevn eller penger?
Det var en del karakterer å holde styr på – utenom hovedpersonene, men alt i alt var det en spennende og god krimbok!

 

Bokomtale: Gravrøys

«Gravrøys» er siste bok i Ölandskvartetten skrevet av Johan Theorin. Hver av de fire bøkene har sin årstid, og i denne siste har vi kommet til sommeren. Heten ligger over øya, men det betyr ikke at skumle ting ikke kan skje!

Midtsommer på Öland. Tusenvis av turister kommer for å feire midtsommer, og solen steker på den kalkhvite øya, men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende har kommet tilbake for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommernatten. Ingen vet hvem han er, eller hva han vil. Men det er én mann som begynner å ane uråd. Gerlof Davidsson, en av øyas eldste innbyggere, begynner å forstå hvem den ukjente er, og hvorfor han søker hevn. Han har nemlig møtt mannen før, i ungdomstiden, da de begge sto på kirkegården og plutselig hørte banking fra en kiste.

Jeg har lest de tre andre bøkene i denne serien fra Öland, og har likt dem ganske godt. Jeg liker måten Theorin skriver på, og denne boka er ikke noe unntak. Den er godt skrevet, og selv om den ikke er sånn super-spennende, så er handlingen drevet framover av et mysterium man gjerne vil få svaret på. Theorin er god på å fylle bøkene sine både med spenning, uhygge og interessante historier. De andre bøkene har vært litt overnaturlige, men jeg synes ikke denne var det. Det meste av det overnaturlige var lagt vekk i denne boka, bortsett fra litt banking fra en kiste i jorda – som vi får et naturlig svar på i slutten av boka!

Kapitlene bytter på å være skrevet i nåtid og fortid. Kapitlene fra fortiden er sett gjennom hjemvenderen sine øyne – han som dro til det nye landet  på 1930 tallet for å få et bedre liv med sin stefar, og er nå tilbake på øya med hevn i tankene. Kapitlene fra nåtiden er sett gjennom gamle Gerlof (som vi kjenner fra tidligere bøker) sine øyne, men også lille Jonas på 12 år som er Kloss familiens yngste medlem. Kloss familien eier store deler av øya og driver et stort sommerhotell der. Det er Kloss familien hjemvenderen ønsker å hevne seg mot.

Boka er en god avslutning på denne serien fra Öland og jeg gleder meg til å se hva det neste Theorin kommer med er!

Gravrøys

 

 

 

Filmer å glede seg til!

Etter mange og lange kjedelige måneder uten noen bra filmer, ser det ut som høsten kan bli en bra filmhøst! Her er noen filmer jeg gleder meg til å se:

«A Walk Among the Tombstones»

Jeg digger Liam Neeson, og få actionhelter er tøffere enn ham! Nå er han tilbake i en ny thriller, hvor han skal finne mennene som drepte kona til en narkolanger. Men dette er ikke vanlige kidnappere … Filmen har premiere 19. september.

«Gone Girl»

Filmen basert på bestselgerromanen «Flink pike». Jeg har lest boka og det var ingen stor favoritt hos meg, så jeg er spent på filmen! Amy forsvinner, og ektemannen Nick blir stående som mistenkt. Og både politi, media og befolkningen får stadig større grunn til å mistenke Nick. Filmen har premiere 3. oktober.

«The Judge»

Robert Downey jr. har hovedrollen som en advokat som skal i sin mors begravelse. Der får han vite at hans far, som er dommer, er mistenkt for å ha drept henne. Filmen har premiere 17. oktober.

«Dum og dummere to»

Denne må bare bli bra!! 20 år etter forrige film, er Harry og Lloyd (Jim Carrey og Jeff Daniels) tilbake, like dumme som sist. Filmen har premiere 14. november.

«The Hunger Games: Mockingjay Part 1»

Første del av avslutningen av «The Hunger Games»-sagaen. Katniss Everdeen blir med i motstandsbevegelsen som kjemper mot president Snow. Filmen har premiere 19. november.

 

 

(Tekst lånt fra side2.no)

 

Bokomtale: Bridget Jones – Mad about the boy

Da er jeg endelig ferdig med den siste Bridget Jones boka «Mad about the boy» av Helen Fielding. Dette var en stor og tykk bok, og jeg synes jeg brukte en evighet på å lese den. På engelsk er den på 386 sider, men det er mye tekst på hver side. Jeg er vant til å lese bøker på engelsk, men denne synes jeg var litt tung.

Det har gått ca 14 år siden Mark Darcy gikk ned på kne og fridde til Bridget. Mye har skjedd i mellomtiden, de har fått to barn og det er vel ingen hemmelighet lenger at Mark Darcy er død og Bridget har blitt enke. Jeg visste før jeg startet på boka at Mark var død, og det ødela ingenting, det kommer tidlig fram i boka uansett. Bridget er nå 51 år, men ikke særlig mer moden og voksen enn tidligere! Hun er like frustrert og klønete som før, denne gangen med to små barn og alle de oppgaver som følger med å være småbarnsmor.

Fraværet av Mark preger deler av boka og det er til tider litt trist og mørkt, men etter nesten fem år som enke er Bridget klar for å begi seg ut i date-verdenen igjen og med det følger en flodbølge av rare opplevelser, sutring og mange merkelige tanker hos Bridget. Hun bestemmer seg for å joine twitter og blir ekstremt opptatt av å få følgere. De første dagene får hun ingen, men så sier en venninne at hun må følge noen, for å få egne følgere. Så begynner hun å twitre i vei og plutselig er antall følgere oppe i 700.

Jeg hadde håpet at boka var mer morsom, den har sine små høydepunkt hvor jeg humret litt. Men til tider var den mer slitsom og irriterende enn morsom. Det er ikke like sjarmerende når Bridget i en alder av 51 er mer opptatt av rynker, vekt og hvorfor hennes toy-boy kjæreste ikke har svart på meldingen, enn barna og jobben. Det blir nesten bare dumt når Bridget sitter i et viktig møte og er mer opptatt av å melde med kjæreste og venner om de har fått lus og Google forskjellen på hodelus og flatlus.

En del av dialogene er selvfølgelig morsomme og en del av det Bridget opplever er artig og sikkert gjenkjennende for mange. Særlig stresset med to små barn som skal kjøres og hentes hit og dit. Men uansett hva som skjer i Bridgets liv, så stabler hun seg på bena igjen og går videre, og det er vel ingen overraskelse at det ender godt. Jeg skjønte i hvert fall fort hvordan boka ville bli avslutta.

Liker man Bridget Jones og denne type sjanger, er boka helt grei å lese. Men jeg håper dette er siste bok om den surrete og vimsete Bridget!

Bokomtale: Second Honeymoon

Boken «Second Honeymoon» er skrevet av James Patterson og Howard Roughan og er en spennende krimbok som står alene, og ikke hører til noen av seriene som Patterson skriver. Jeg har lest boken på engelsk, og det var ikke noe problem, siden språket er enkelt å skjønne.

The story is about two parallel plots and two police officers entangled in a deep, worrying situation. On one hand a killer is on the loose who is murdering newly wed couples on their honeymoon. On the other side, there’s a killer who is hell bent on taking revenge from a specific set of people who go by the name John O’Hara.

Det er en spennende bok, men ikke blant de beste. Det er tydelig at co-forfatteren står bak det meste av boka. De bøkene Patterson skriver selv, er mye bedre! En ting skal boka ha, den er full av twists and turns, og det var en del som overraska meg. Du tror historien går en vei, og plutselig tar den en helt annen retning. Men jeg synes historien var litt rotete. Det er to ulike historier med to ulike seriemordere som ikke har noe med hverandre å gjøre; The Honeymoon killer og The John O`Hara killer. Hver seriemorder-sak har sin FBI-etterforsker, og disse møtes etter hvert og varme følelser oppstår. Dette lå i kortene allerede tidlig i boka, og kom ikke som noen overraskelse.

Som alle bøkene til Patterson og hans co-forfattere er det korte kapitler, historien bygger seg opp og det er vanskelig å legge den fra seg. Siden de to ulike historiene var litt rotete og ikke hadde noe med hverandre å gjøre, var det til tider litt vanskelig å ha oversikten, og jeg likte heller ikke slutten. Men alt i alt en helt grei krimbok og greit tidsfordriv.

 

 

Bokomtale: Søvnen og døden

Boken «Søvnen og døden» er skrevet av A.J. Kazinksi og er en skikkelig spennende krimbok! Dette er den andre boken om gisselforhandler Niels Benton, jeg hadde ikke lest den første og følte ikke at det gjorde så mye. Jeg hadde heller ikke hørt om forfatteren før. A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.

Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne – noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet. Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.

I sin søken på hva som skjedde med kvinnen som hoppet – Dicte – trekkes Bentzon inn i en gruppe ungdommer som eksperimenterer med nær-døden opplevelser. Tema i boka er blant annet mystikk, filosofi og vitenskap, og hva som skjer i overgangen mellom liv og død. Det er et veldig interessant tema, og om alt som står i boka om hva folk opplever som har blitt gjenopplivet er sant, vet jeg ikke, men det er tydelig mye med menneskets bevissthet og sjel man ikke vet og sannsynligvis aldri vil få vite noe om!

Jeg har lest boka som en e-bok og det er bedre å holde en fysisk bok hvor man kan gå tilbake i kapitlene når man må oppfriske noe. Men uansett hvordan jeg leste den var den vanskelig å legge fra seg. Det er korte kapitler som bytter på å følge de ulike personene i handlingen. Den er godt skrevet og godt komponert og jeg ble fort dratt inn i historien. Man føler både med Bentzon på hans søken etter sannheten, men også the bad-guy får man sympati med utover i boka. Man skjønner hvorfor han gjør tingene han gjør. Boka er spennende og selv de mange filosofiske tankene og snakket om Sokrates var interessante! Det er store spørsmål i boka; hva er livet og hva er døden. Men jeg vil absolutt anbefale denne boka som var en stor positiv overraskelse for meg!

Søvnen og døden