Bokomtale: Bridget Jones – Mad about the boy

Da er jeg endelig ferdig med den siste Bridget Jones boka «Mad about the boy» av Helen Fielding. Dette var en stor og tykk bok, og jeg synes jeg brukte en evighet på å lese den. På engelsk er den på 386 sider, men det er mye tekst på hver side. Jeg er vant til å lese bøker på engelsk, men denne synes jeg var litt tung.

Det har gått ca 14 år siden Mark Darcy gikk ned på kne og fridde til Bridget. Mye har skjedd i mellomtiden, de har fått to barn og det er vel ingen hemmelighet lenger at Mark Darcy er død og Bridget har blitt enke. Jeg visste før jeg startet på boka at Mark var død, og det ødela ingenting, det kommer tidlig fram i boka uansett. Bridget er nå 51 år, men ikke særlig mer moden og voksen enn tidligere! Hun er like frustrert og klønete som før, denne gangen med to små barn og alle de oppgaver som følger med å være småbarnsmor.

Fraværet av Mark preger deler av boka og det er til tider litt trist og mørkt, men etter nesten fem år som enke er Bridget klar for å begi seg ut i date-verdenen igjen og med det følger en flodbølge av rare opplevelser, sutring og mange merkelige tanker hos Bridget. Hun bestemmer seg for å joine twitter og blir ekstremt opptatt av å få følgere. De første dagene får hun ingen, men så sier en venninne at hun må følge noen, for å få egne følgere. Så begynner hun å twitre i vei og plutselig er antall følgere oppe i 700.

Jeg hadde håpet at boka var mer morsom, den har sine små høydepunkt hvor jeg humret litt. Men til tider var den mer slitsom og irriterende enn morsom. Det er ikke like sjarmerende når Bridget i en alder av 51 er mer opptatt av rynker, vekt og hvorfor hennes toy-boy kjæreste ikke har svart på meldingen, enn barna og jobben. Det blir nesten bare dumt når Bridget sitter i et viktig møte og er mer opptatt av å melde med kjæreste og venner om de har fått lus og Google forskjellen på hodelus og flatlus.

En del av dialogene er selvfølgelig morsomme og en del av det Bridget opplever er artig og sikkert gjenkjennende for mange. Særlig stresset med to små barn som skal kjøres og hentes hit og dit. Men uansett hva som skjer i Bridgets liv, så stabler hun seg på bena igjen og går videre, og det er vel ingen overraskelse at det ender godt. Jeg skjønte i hvert fall fort hvordan boka ville bli avslutta.

Liker man Bridget Jones og denne type sjanger, er boka helt grei å lese. Men jeg håper dette er siste bok om den surrete og vimsete Bridget!

Advertisements

3 comments on “Bokomtale: Bridget Jones – Mad about the boy

  1. Tror jeg kommer til å styre unna denne filmen og heller bare beholde minnene om de to andre. Sånn blir det gjerne når de skal tvære ut siste rest av noe ut av en bokserie som begynner å utspille sin rolle ganske mye. Takk for ærlig omtale! 🙂

    • Bare hyggelig 😉 Det hadde holdt med de to første bøkene….det var liksom ikke noe poeng med denne siste boka. Slutt mens man er på topp…er det ikke det man sier!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s