Bokomtale: Gravrøys

«Gravrøys» er siste bok i Ölandskvartetten skrevet av Johan Theorin. Hver av de fire bøkene har sin årstid, og i denne siste har vi kommet til sommeren. Heten ligger over øya, men det betyr ikke at skumle ting ikke kan skje!

Midtsommer på Öland. Tusenvis av turister kommer for å feire midtsommer, og solen steker på den kalkhvite øya, men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende har kommet tilbake for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommernatten. Ingen vet hvem han er, eller hva han vil. Men det er én mann som begynner å ane uråd. Gerlof Davidsson, en av øyas eldste innbyggere, begynner å forstå hvem den ukjente er, og hvorfor han søker hevn. Han har nemlig møtt mannen før, i ungdomstiden, da de begge sto på kirkegården og plutselig hørte banking fra en kiste.

Jeg har lest de tre andre bøkene i denne serien fra Öland, og har likt dem ganske godt. Jeg liker måten Theorin skriver på, og denne boka er ikke noe unntak. Den er godt skrevet, og selv om den ikke er sånn super-spennende, så er handlingen drevet framover av et mysterium man gjerne vil få svaret på. Theorin er god på å fylle bøkene sine både med spenning, uhygge og interessante historier. De andre bøkene har vært litt overnaturlige, men jeg synes ikke denne var det. Det meste av det overnaturlige var lagt vekk i denne boka, bortsett fra litt banking fra en kiste i jorda – som vi får et naturlig svar på i slutten av boka!

Kapitlene bytter på å være skrevet i nåtid og fortid. Kapitlene fra fortiden er sett gjennom hjemvenderen sine øyne – han som dro til det nye landet  på 1930 tallet for å få et bedre liv med sin stefar, og er nå tilbake på øya med hevn i tankene. Kapitlene fra nåtiden er sett gjennom gamle Gerlof (som vi kjenner fra tidligere bøker) sine øyne, men også lille Jonas på 12 år som er Kloss familiens yngste medlem. Kloss familien eier store deler av øya og driver et stort sommerhotell der. Det er Kloss familien hjemvenderen ønsker å hevne seg mot.

Boka er en god avslutning på denne serien fra Öland og jeg gleder meg til å se hva det neste Theorin kommer med er!

Gravrøys

 

 

 

Bokomtale: Sankta Psyko

Boka «Sankta Psyko» er skrevet av Johan Theorin, en forfatter jeg liker godt. Jeg har til og med møtt han, og han er veldig hyggelig og jeg liker godt krimserien han skriver fra Öland. Denne boka er ikke en del av serien, og blir beskrevet som en psykologisk thriller.

I denne boka har han forflytta seg fra et forblåst landskap på Öland, til en mellomstor svensk by på vestkysten. Dit kommer Jan Hauger for å søke jobb som førskolelærer. Men Glenna er ikke som andre barnehager. Den ligger vegg i vegg med Sankta Patricia – med kallenavnet Sankta Psyko – et sikkerhetsgradert sykehus der mentalt forstyrrede voldsforbrytere mottar behandling. Glenna er Sankta Patricias egen barnehage, der pasientenes barn får treffe sine foreldre under nøye overvåkning. En av Jans oppgaver blir å eskortere barna gjennom de underjordiske gangene som forbinder barnehagen med klinikkens besøksrom.

Jan er en dyktig pedagog, men han bærer også på hemmeligheter. Han har ikke avslørt for noen hva som egentlig skjedde ni år tidligere da lille William forsvant fra barnehagen Jan jobbet ved. Han har heller ikke fortalt noen hvorfor han er så oppsatt på å få jobb nettopp ved Sankta Patricia, at det har å gjøre med at Alice Rami, den egosentriske sangerinnen som han har vært besatt av siden tenårene, er pasient ved sykehuset. Er noen av barnehagebarna hennes? Jan får ikke spørre, men fristelsen til å finne en vei inn i den lukkede avdelingen for å møte Alice igjen, vokser. En natt da barna sover dypt, henter Jan nøkkelen til kjellerdøren, låser opp og begynner å gå ned trappen som leder til Sankta Patricia.

Jeg syntes boka var bra og spennende, den er godt skrevet og velkomponert. Boka bytter på å fortelle i nåtid, og i fortid hvor vi etterhvert får vite mer om hva som skjedde med Jan i tenårene, og hva som skjedde med gutten som forsvant i barnehagen han jobbet. Motivene til at Jan har gjort det han har gjort blir først tydelige helt på slutten…og jeg satt å lurte gjennom store deler av boka på hva som egentlig hadde skjedd. Jeg hadde kanskje håpa at boka var enda skumlere, og slutten er litt sånn «åh så typisk at det skjer liksom»! Men det er absolutt en bok jeg vil anbefale!

Blodleie

Nå er jeg ferdig med siste boka til Johan Theorin som heter «Blodleie». Jeg synes den var ganske fengende og bra, selv om den ikke var så utrolig spennende hele tiden. Denne boka er den tredje krimboka hans som handler om øya Öland utenfor Sverige. Hver bok er lagt til en årstid, og denne boka er fra våren. Alle bøkene hans er litt overnaturlige, i denne handler det om alver og troll!

Tittelen Blodleie henspiller på et rødt sjikt som løper gjennom kalksteinen ved Ölands kyst. Det sies at dette var forsteinet blod fra en kamp mellom trollene inne i berget og alvene på Alvaret. Ved det forlatte steinbruddet er snøen i ferd med å smelte, og hytteeierne slår opp skoddene for sesongen. Men naboskapet er ikke så idyllisk som man skulle tro. Hemmeligheter og mistenksomhet sitter i veggene, både i de nybygde luksusvillaene og i steinhoggernes enkle hytter. Og det viser seg at flere av naboene er forbundet med hverandre på helt andre måter enn man tror.

Boka er fascinerende og klarte å holde min oppmerksomhet helt til slutt! Det er en fortelling om konflikter mellom gammelt og nytt, mellom øyboere og fastlendinger, mellom tradisjoner og turisme, og om hvordan en nesten glemt folketro bryter inn i det moderne samfunnet.