Bokomtale: Til Jacobs Forsvar

Boken «Til Jacobs Forsvar» er skrevet av William Landay, en helt ukjent forfatter for meg. Han er amerikansk og har selv jobbet som visestatsadvokat. Denne boken er hans tredje roman.

Visestatsadvokat Andy Barber er velansett i lokalsamfunnet Newton i Massachusetts. Sammen med sin kone, Laurie og deres 14-årige sønn Jacob, blir han stilt overfor sitt livs mareritt, da 14-årige Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park. Andy er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige, men urovekkende opplysninger og avsløringer peker sjokkerende nok i retning av Jacob.
Hos Andy vekkes alt av foreldreinstinkt og han gjør hva han kan for å beskytte sønnen. Jacob sier han er uskyldig, og Andy tror ham. Det må han jo gjøre. Han er guttens far. Når dramaet kulminerer må Andy og hans kone Laurie stille seg alle foreldres vanskeligste spørsmålet: Hvor godt kjenner du egentlig ditt eget barn? Og hvor langt er du villig til å gå for å redde det?

Boken er på 457 sider og det tok meg noen dager å komme gjennom den. Den er ikke spesielt lettlest, men den er ikke tung heller. Det var bare mye tekst og mye som skulle fordøyes. Boken er god, men det blir ingen stor favoritt hos meg. Det er et interessant tema; hvor langt er foreldre villige til å gå for deres barn. Og kan de egentlig noen gang være sikre på at barna forteller sannheten.

Andy, Laurie og  sønnen Jacob lever et rolig og stille liv, middelklasseidyll. Foreldrene er ressurssterke og godt likt og Andy jobber for statsadvokaten. Når deres sønn plutselig blir anklaget for å ha drept et annet barn, blir hele deres verden snudd på hodet. Det kommer etter hvert fram at Andy har skjult en stor hemmelighet for sin lille familie, om sin fortid og sin far og farfar. Kan dette få store konsekvenser for den lille familiens framtid? Andy kjemper med nebb og klør for sin sønn, mens Laurie kjemper med sin egen mistanke mot sønnen.

Boken er spennende og vekker mange følelser. Handlingen fra rettsalen er troverdig og realistisk, og som leser blir man både engasjert, irritert og trist over hvordan advokater til tider durer frem uten hensyn. Historien gjenfortelles fra farens ståsted, og man lurer gjennom hele boka på hvordan det kommer til å gå. Slutten kom brått og var nok en smule uventet. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at boken ikke blir en stor favoritt hos meg. Selv om den er spennende og godt skrevet, var det noe med helheten og slutten som gjorde at jeg ikke ble helt solgt…kanskje det var fordi at selv om sønnen ble frikjent og faren stolte blindt på sønnen, får vi aldri helt vite om det faktisk var sønnen som drepte det andre barnet. Men det er absolutt ingen dårlig bok og det er veldig mange som skryter av denne boka!

 

 

 

Advertisements