Bokomtale: Journal 64

«Journal 64» er den fjerde boken om Avdeling Q skrevet av Jussi Adler-Olsen. Adler-Olsen er en dansk forfatter som så langt har skrevet fem kritikerroste romaner om Avdeling Q. Han har vunnet flere priser i Danmark for sine bøker.

Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Den dagen fortiden innhenter Nete, blir også starten på en av Avdeling Qs mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i jentas fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem ble sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene?

Etter tre tidligere bøker begynner vi nå bli godt kjent med Avdeling Q og de tre pussige og veldig ulike personene som jobber der. Carl Mørck er sjefen. Litt gretten til tider, kort lunte og håpløst forelska i Mona! Han forsøker å sjonglere livet nede i politikjelleren med sin krevende eks-kone og sin tidligere kollega som ligger lam hjemme i hans stue. De to assistentene Assad og Rose er dyktige, men noen rare og festlige karakterer! Assad er jeg fortsatt ikke helt klok på…det er mye med han vi fortsatt ikke vet. Men det kommer vel i framtidige bøker!

Boken tar for seg et alvorlig og ganske sykt tema, men den mørke humoren ligger allikevel overalt i bokas kroker! Det er stadig vekk artige kommentarer og dialoger, særlig mellom Mørck og Assad. I hver bok belyser forfatteren mindre sjarmerende sider ved det danske samfunnet og i denne boka handler det om et svart kapittel i dansk historie. Kvinner som ble ansett som «upassende» ble sendt til øya Sprogø, helt fram til sekstitallet. Der ble de internert i en fengselsliknende institusjon, utsatt for grove overgrep og gjerne sterilisert, for å forhindre at dårlige gener skulle spre seg.

Boka er spennende og jeg likte den godt. Kapitlene varierer med å være i nåtid og i fortid. I kapitlene fra fortiden får vi vite hva som skjedde med Nete Hermansen, hva som skjedde både før og etter hun var på Sprogø. Man får en forståelse for hvorfor hun gjør det hun gjør og hvorfor hun har så store sår i sjelen.
Helt klart en krimbok jeg vil anbefale, men Adler-Olsen sine bøker bør leses i riktig rekkefølge!

 

 

Advertisements

Bokomtale: Flaskepost fra P

«Flaskepost fra P» er den tredje boken om Avdeling Q skrevet av Jussi Adler-Olsen, og det er en skikkelig bra og spennende krimbok! Boken har vunnet flere priser i Danmark, blant annet Årets beste danske spenningsroman.

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at innholdet – et nesten utvisket nødskrik – er resultatet av tilfeldige guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet mer og mer av brevet, skjønner han at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten er det eneste livstegn fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Hva har skjedd med dem?

Det er en tykk bok på 525 sider, og det tok noen dager å komme gjennom hele boka, men jeg likte den veldig godt. En av de bedre jeg har lest på en stund! Jeg har ikke lest bøkene til Adler-Olsen i riktig rekkefølge, men så lenge jeg har lest første bok i serien først, føler jeg ikke det gjør så mye.

Adler-Olsen er en mester i å skrive krim og han klarer å holde på spenningen gjennom hele boka. Handlingen er om en flaskepost som dukker opp på Avdeling Q, flere år etter den er skrevet. Derfor er mye av skriften borte og de klarer ikke helt å tyde brevet, bortsett fra ordet HJELP. På samme tid foregår flere branner i København og Avdeling Q prøver også å oppklare den saken. Det synes jeg egentlig ble litt bortkasta og det kunne vært tatt vekk fra boka. Det føltes bare som ekstra fyll og boka hadde vært like spennende uten den parallelle handlingen.
Carl Mørk og hans assistenter må bryne seg på kidnapping og religiøse sekter, og Mørk sliter også med sitt privatliv. Han har sin tidligere kollega som er helt lam liggende i sin stue, en eks-kone som vil flytte hjem igjen og en ste-sønn han ikke helt er på nett med. Hans forhold til assistenten Assad går opp og ned, de forstår seg ikke helt på hverandre. Mye på grunn av språkforskjeller, og dette fører til mange festlige dialoger!

Dagbladet har skrevet en god anmeldelse av boken og skriver blant annet følgende:
«Flaskepost fra P» er en kompleks kriminalroman med flere ulike fortellerstemmer. I store deler av boka følger vi den forrykte drapsmannens omstendelige jakt på sine ofre. Spenningen knytter seg altså ikke til hvem som har gjort det, men til hvorfor og hvordan han skal stoppes. Vi vet hvem den gåtefulle sosiopaten er, men vi vet det samtidig ikke.
Adler-Olsen veksler uanstrengt mellom den fortettede spenningen som skapes når etterforskerne kjemper mot klokka, og de neddempede indre monologene som viser karakterenes tanker og følelser, deres dilemmaer og deres angst. Han har skjønt at begge deler er viktige hvis man vil bygge opp en spennende kriminalhistorie befolket av troverdige karakterer.

Etter å ha lest noen av bøkene til Adler-Olsen har jeg blitt kjent med mange av karakterene og de er særegne og troverdige. Man blir glad i dem, uansett hvor rare de er!

Bokomtale: Marco-effekten

Boken «Marco-effekten» av Jussi Adler-Olsen er den femte boken i serien om Avdeling Q, og er både spennende og underholdende. Adler-Olsen er på få år blitt Danmarks mest populære forfatter og blir her til lands sammenlignet med Jo Nesbø og hovedpersonen i bøkene hans, Carl Mørck, blir sammenlignet med Harry Hole. Jeg liker personlig bøkene om Harry Hole bedre, og synes de er bedre skrevet, men det er smak og behag!

Verdens kjedeligste dag kalte en avis 11. april 1954. Men for unge Marco fantes det ingen verre dag. Det var nemlig da hans onkel Zola ble født. En kynisk og kald mann som årtier senere skal komme til å bryte ned og misbruke mennesker og tvinge klanenes medlemmer inn i kriminell virksomhet.
Marco må bruke sitt gode hode til tigging, lommetyverier og innbrudd. Han er dyktig, men avskyr alt det Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig.
De grusomme realitetene innhenter imidlertid Marco da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. En mann han har sett i nærheten av sitt eget hjem. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham.

Avdeling Q som Mørck leder, etterforsker gamle og uoppklarte saker og i denne boka foregår flere handlinger side om side, som blir flettet sammen mot slutten. Utgangspunktet er svindel med bistandspenger og med det som tema møter vi korrupte dansker i både UD og forretningslivet, kriminelle bander som har slått seg til i København og barnemordere fra Afrika. Midt oppi dette står unge Marco som prøver å komme seg vekk fra sin kriminelle storfamilie og er på rømmen i stort sett hele boka med alt som kan krype og gå av kriminelle personer i København etter han.

Jeg har tidligere lest bok en og to av denne forfatteren og første boka var kjempespennende. Så har jeg hoppet over bok tre og fire, før jeg begynte på denne femte. Boka er spennende og ikke minst er forholdet mellom Mørck og assistentene Assad og Rose ganske festlig til tider! Assad som fortsatt ikke kan det danske språket helt perfekt og ikke skjønner alle ordtak som brukes, han sammenligner det meste med kameler og ørken og tilbyr sterk krydret te! Rose med sine pønkerfrisyrer og til tider korte lunte. Og Mørck som er en merkelig skrue, både hissig og sarkastisk, men vi får også se en mykere side av han i boka hvor han opplever kjærlighetssorg og får angstanfall. De tre driver Avdeling Q og klarer å oppklare den ene saken etter den andre.

Boka er kanskje en smule lang, det er mulig noe kunne vært kutta ut, uten å gjøre boka mindre spennende. Men den er lettlest og til tider morsom, og den drives framover til en slutt som er helt grei. Ikke den beste krimboka jeg har lest, men jeg liker bøkene om Avdeling Q, og skal nå få lest de to andre bøkene som jeg har hoppet over. Det er alltid litt dumt å ikke lese bøkene i riktig rekkefølge, men det får bare være denne gangen!

Bokomtale: Fasandreperne

Boka «Fasandreperne» av Jussi Adler-Olsen er den andre boken i serien om Avdeling Q med kriminalinspektør Carl Mørck i spissen.

I 1987 blir et ungt søskenpar brutalt drept i et sommerhus. Etterforskningen peker mot en gruppe kostskoleelever som kommer fra noen av Danmarks rikeste familier. I mangel av bevis henlegges saken. Men ni år etter melder en av de mistenkte seg og tilstår.
Kriminalinspektør Carl Mørck, leder for politiets Avdeling Q for uløste saker, forstår derfor ikke hvorfor saksmappen en dag ligger på hans skrivebord. Mørck er overbevist om at den må ha havnet der ved en feiltakelse. Men når han og assistenten Assad begynner å grave litt, oppdager de at noe er veldig galt.
Saken skal vise seg å trekke linjer fra posedamen Kimmie til tre av landets mektigste menn. De tre leter desperat etter henne, fordi hun vet noe som kan knuse dem. Men Kimmie har sine egne planer for hvem som skal jakte hvem.

Dette er en spennende bok med godt driv. Boka er på 415 sider,  men det gikk fort å lese den. Jeg har lest en av Adler-Olsen sine andre bøker, og likte den godt. Derfor hadde jeg store forhåpninger til denne boka, og jeg ble ikke skuffa.

Det er Carl Mørck som står i spissen for denne etterforskningen, godt hjulpet av sin assistent Assad. I denne boka får han også en sekretær som heter Rose, noe han ikke er særlig begeistret for. Forholdet mellom Carl og Assad er til tider ganske morsomt. Assad er kun en assistent, men oppfører seg til tider som en ordentlig etterforsker! Carl og Assad finner fort ut at denne saken er mye større enn de først trodde, og det er mange som ikke ønsker at denne saken skal komme fram i lyset igjen.
Allerede fra begynnelsen vet man hvem som er de skyldige for de grusomme handlingene, spørsmålet er hvordan Carl skal klare å bevise dette så mange år senere. Gjerningsmennene er grusomme, noe forfatteren klarer å få fram på en riktig måte.

Boka har en del vold og forferdelige skildringer, og er ikke den beste krimboka jeg har lest, men jeg likte den og gleder meg til å lese flere bøker av Adler-Olsen!

"Fasandreperne" av Jussi Adler-Olsen

Kvinnen i buret

Er ferdig med boka «Kvinnen i buret» av Jussi Adler-Olsen, og det var en spennende bok! Den var enkel og lett å lese, med et godt driv og en spennende handling.
Den handler om Carl Mørck, en kriminalinspektør i København politiet som er tilbake på jobb etter å ha vært sykmeldt pga en uttrykning som gikk galt, hvor han mistet en kollega. Siden han er vanskelig å jobbe med vil ingen ha han i drapsavdelingen lenger, så sjefen beslutter å opprette en ny avdeling som heter Avdeling Q, og Mørck blir satt til å lede den avdelingen. De skal ta seg av gamle, henlagte saker som aldri er blitt oppklart. Den første saken Mørck ser på handler om Merete Lynggaard, en politiker som forsvant sporløst fra en ferge noen år tilbake. Alt tydet på selvmord, at hun hadde hoppet fra fergen, men jo mer Mørck graver i saken kommer det fram at selvmord kan det ikke ha vært. Snart er Mørck og hans assistent Assad (en ganske morsom karakter forresten!) på sporet av en kaldblodig person som er drevet av hat.

Dette er krim på sitt beste, med gode karakterer og replikker. Boka er både morsom og spennende, og den er vanskelig å legge fra seg.  Boka veksler mellom nåtiden og Mørck som etterforsker saken, og Merete Lynggaard sin historie fra den tiden hun forsvant. Til slutt kommer historiene sammen og vi får vite hva som har skjedd. Jeg må innrømme at jeg forsto med en gang hvem den onde personen var. Det var det første som falt meg inn, og jeg hadde rett!! Jeg gleder meg allerede til å lese neste bok om Avdeling Q, dette er krim jeg absolutt vil anbefale!!