Bokomtale: Et helt halvt år

Da har jeg endelig fått lest boken alle har snakka om de siste månedene, «Et helt halvt år» av Jojo Moyes, eller «Me before you» som den heter på engelsk. Boken har vært nummer 1 på flere bestselgerlister i både England, Usa og Tyskland. Den er solgt til over 30 land og planlegges som film. Moyes er født og oppvokst i London og har jobbet som journalist før hun ble forfatter på heltid.

Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden. Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid.

Jeg visste ikke så mye om boken før jeg startet å lese den, bare at «alle» har lest den og elsker den høyt. Den blir beskrevet som rørende, morsom og gripende. At den er både fin og trist – og jeg er enig i alt dette! Om det er den beste boka jeg noengang har lest…det tror jeg nok ikke det er. Men den var nydelig og man blir dratt inn i denne spesielle og gripende historien. Boken er lettlest og den har et enkelt og ukomplisert språk.

Jeg må innrømme at starten på boka var ganske treg. Jeg fikk liksom ikke noe sympati eller god følelse for hovedpersonen. Hun virket både litt tilbakestående og enkel, med en passe merkelig familie som ikke gjorde annet enn å småmobbe henne. Det tok godt og vel 60 sider før jeg begynte å forstå hovedpersonen og da ble jeg også fort dratt inn i hennes verden. Historien får mer nerve etterhvert som den utspiller seg.
Lou er en livlig og sprudlende jente som ikke har gjort mye i sitt 26 år lange liv. Hun lever med sin familie i en liten by i England. Hun har jobbet mange år på en kafè, men minster jobben når kafeen legger ned. Hun får til slutt ny jobb som assistent hos en mann som er lam etter at han ble påkjørt av en motorsykkel – Will. Will var en rik og  eventyrlysten livselsker som utforsket hele verden og hadde en god jobb, nå er han lenket til rullesol og trenger hjelp til alt. Han har mistet lysten på å leve når Lou valser inn i livet hans.

Fortellingen om Lou og Will er både morsom og rørende. Men tema i boka er ømtåelig og vanskelig. Det handler om aktiv dødshjelp, og hvordan pårørende må leve med og respektere et sånn valg. Boka fikk meg til å tenke hva jeg selv ville gjort i samme situasjon…og jeg aner faktisk ikke. Noen vil si det er feigt å avslutte livet, noen vil si det er en modig og sterk avgjørelse. I boken har Will sagt han skal vente seks måneder, for å gi foreldrene tid. Lou blir ansatt for å prøve å endre på Will sin avgjørelse. Om hun klarer det, vil jeg ikke røpe noe om her!

Jeg skal innrømme at jeg både lo høyt flere ganger og det kom også noen tårer, boka var vanskelig å legge fra seg og den ble lest ut på to dager! Om det ikke er den beste jeg har lest, så har den satt spor og den vil nok berøre de fleste som leser den!

 

Advertisements