Bokomtale: Journal 64

«Journal 64» er den fjerde boken om Avdeling Q skrevet av Jussi Adler-Olsen. Adler-Olsen er en dansk forfatter som så langt har skrevet fem kritikerroste romaner om Avdeling Q. Han har vunnet flere priser i Danmark for sine bøker.

Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Den dagen fortiden innhenter Nete, blir også starten på en av Avdeling Qs mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i jentas fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem ble sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene?

Etter tre tidligere bøker begynner vi nå bli godt kjent med Avdeling Q og de tre pussige og veldig ulike personene som jobber der. Carl Mørck er sjefen. Litt gretten til tider, kort lunte og håpløst forelska i Mona! Han forsøker å sjonglere livet nede i politikjelleren med sin krevende eks-kone og sin tidligere kollega som ligger lam hjemme i hans stue. De to assistentene Assad og Rose er dyktige, men noen rare og festlige karakterer! Assad er jeg fortsatt ikke helt klok på…det er mye med han vi fortsatt ikke vet. Men det kommer vel i framtidige bøker!

Boken tar for seg et alvorlig og ganske sykt tema, men den mørke humoren ligger allikevel overalt i bokas kroker! Det er stadig vekk artige kommentarer og dialoger, særlig mellom Mørck og Assad. I hver bok belyser forfatteren mindre sjarmerende sider ved det danske samfunnet og i denne boka handler det om et svart kapittel i dansk historie. Kvinner som ble ansett som «upassende» ble sendt til øya Sprogø, helt fram til sekstitallet. Der ble de internert i en fengselsliknende institusjon, utsatt for grove overgrep og gjerne sterilisert, for å forhindre at dårlige gener skulle spre seg.

Boka er spennende og jeg likte den godt. Kapitlene varierer med å være i nåtid og i fortid. I kapitlene fra fortiden får vi vite hva som skjedde med Nete Hermansen, hva som skjedde både før og etter hun var på Sprogø. Man får en forståelse for hvorfor hun gjør det hun gjør og hvorfor hun har så store sår i sjelen.
Helt klart en krimbok jeg vil anbefale, men Adler-Olsen sine bøker bør leses i riktig rekkefølge!

 

 

Bokomtale: Fasandreperne

Boka «Fasandreperne» av Jussi Adler-Olsen er den andre boken i serien om Avdeling Q med kriminalinspektør Carl Mørck i spissen.

I 1987 blir et ungt søskenpar brutalt drept i et sommerhus. Etterforskningen peker mot en gruppe kostskoleelever som kommer fra noen av Danmarks rikeste familier. I mangel av bevis henlegges saken. Men ni år etter melder en av de mistenkte seg og tilstår.
Kriminalinspektør Carl Mørck, leder for politiets Avdeling Q for uløste saker, forstår derfor ikke hvorfor saksmappen en dag ligger på hans skrivebord. Mørck er overbevist om at den må ha havnet der ved en feiltakelse. Men når han og assistenten Assad begynner å grave litt, oppdager de at noe er veldig galt.
Saken skal vise seg å trekke linjer fra posedamen Kimmie til tre av landets mektigste menn. De tre leter desperat etter henne, fordi hun vet noe som kan knuse dem. Men Kimmie har sine egne planer for hvem som skal jakte hvem.

Dette er en spennende bok med godt driv. Boka er på 415 sider,  men det gikk fort å lese den. Jeg har lest en av Adler-Olsen sine andre bøker, og likte den godt. Derfor hadde jeg store forhåpninger til denne boka, og jeg ble ikke skuffa.

Det er Carl Mørck som står i spissen for denne etterforskningen, godt hjulpet av sin assistent Assad. I denne boka får han også en sekretær som heter Rose, noe han ikke er særlig begeistret for. Forholdet mellom Carl og Assad er til tider ganske morsomt. Assad er kun en assistent, men oppfører seg til tider som en ordentlig etterforsker! Carl og Assad finner fort ut at denne saken er mye større enn de først trodde, og det er mange som ikke ønsker at denne saken skal komme fram i lyset igjen.
Allerede fra begynnelsen vet man hvem som er de skyldige for de grusomme handlingene, spørsmålet er hvordan Carl skal klare å bevise dette så mange år senere. Gjerningsmennene er grusomme, noe forfatteren klarer å få fram på en riktig måte.

Boka har en del vold og forferdelige skildringer, og er ikke den beste krimboka jeg har lest, men jeg likte den og gleder meg til å lese flere bøker av Adler-Olsen!

"Fasandreperne" av Jussi Adler-Olsen

Kvinnen i buret

Er ferdig med boka «Kvinnen i buret» av Jussi Adler-Olsen, og det var en spennende bok! Den var enkel og lett å lese, med et godt driv og en spennende handling.
Den handler om Carl Mørck, en kriminalinspektør i København politiet som er tilbake på jobb etter å ha vært sykmeldt pga en uttrykning som gikk galt, hvor han mistet en kollega. Siden han er vanskelig å jobbe med vil ingen ha han i drapsavdelingen lenger, så sjefen beslutter å opprette en ny avdeling som heter Avdeling Q, og Mørck blir satt til å lede den avdelingen. De skal ta seg av gamle, henlagte saker som aldri er blitt oppklart. Den første saken Mørck ser på handler om Merete Lynggaard, en politiker som forsvant sporløst fra en ferge noen år tilbake. Alt tydet på selvmord, at hun hadde hoppet fra fergen, men jo mer Mørck graver i saken kommer det fram at selvmord kan det ikke ha vært. Snart er Mørck og hans assistent Assad (en ganske morsom karakter forresten!) på sporet av en kaldblodig person som er drevet av hat.

Dette er krim på sitt beste, med gode karakterer og replikker. Boka er både morsom og spennende, og den er vanskelig å legge fra seg.  Boka veksler mellom nåtiden og Mørck som etterforsker saken, og Merete Lynggaard sin historie fra den tiden hun forsvant. Til slutt kommer historiene sammen og vi får vite hva som har skjedd. Jeg må innrømme at jeg forsto med en gang hvem den onde personen var. Det var det første som falt meg inn, og jeg hadde rett!! Jeg gleder meg allerede til å lese neste bok om Avdeling Q, dette er krim jeg absolutt vil anbefale!!