Bokomtale: Journal 64

«Journal 64» er den fjerde boken om Avdeling Q skrevet av Jussi Adler-Olsen. Adler-Olsen er en dansk forfatter som så langt har skrevet fem kritikerroste romaner om Avdeling Q. Han har vunnet flere priser i Danmark for sine bøker.

Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Den dagen fortiden innhenter Nete, blir også starten på en av Avdeling Qs mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i jentas fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem ble sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene?

Etter tre tidligere bøker begynner vi nå bli godt kjent med Avdeling Q og de tre pussige og veldig ulike personene som jobber der. Carl Mørck er sjefen. Litt gretten til tider, kort lunte og håpløst forelska i Mona! Han forsøker å sjonglere livet nede i politikjelleren med sin krevende eks-kone og sin tidligere kollega som ligger lam hjemme i hans stue. De to assistentene Assad og Rose er dyktige, men noen rare og festlige karakterer! Assad er jeg fortsatt ikke helt klok på…det er mye med han vi fortsatt ikke vet. Men det kommer vel i framtidige bøker!

Boken tar for seg et alvorlig og ganske sykt tema, men den mørke humoren ligger allikevel overalt i bokas kroker! Det er stadig vekk artige kommentarer og dialoger, særlig mellom Mørck og Assad. I hver bok belyser forfatteren mindre sjarmerende sider ved det danske samfunnet og i denne boka handler det om et svart kapittel i dansk historie. Kvinner som ble ansett som «upassende» ble sendt til øya Sprogø, helt fram til sekstitallet. Der ble de internert i en fengselsliknende institusjon, utsatt for grove overgrep og gjerne sterilisert, for å forhindre at dårlige gener skulle spre seg.

Boka er spennende og jeg likte den godt. Kapitlene varierer med å være i nåtid og i fortid. I kapitlene fra fortiden får vi vite hva som skjedde med Nete Hermansen, hva som skjedde både før og etter hun var på Sprogø. Man får en forståelse for hvorfor hun gjør det hun gjør og hvorfor hun har så store sår i sjelen.
Helt klart en krimbok jeg vil anbefale, men Adler-Olsen sine bøker bør leses i riktig rekkefølge!

 

 

Bokomtale: Marco-effekten

Boken «Marco-effekten» av Jussi Adler-Olsen er den femte boken i serien om Avdeling Q, og er både spennende og underholdende. Adler-Olsen er på få år blitt Danmarks mest populære forfatter og blir her til lands sammenlignet med Jo Nesbø og hovedpersonen i bøkene hans, Carl Mørck, blir sammenlignet med Harry Hole. Jeg liker personlig bøkene om Harry Hole bedre, og synes de er bedre skrevet, men det er smak og behag!

Verdens kjedeligste dag kalte en avis 11. april 1954. Men for unge Marco fantes det ingen verre dag. Det var nemlig da hans onkel Zola ble født. En kynisk og kald mann som årtier senere skal komme til å bryte ned og misbruke mennesker og tvinge klanenes medlemmer inn i kriminell virksomhet.
Marco må bruke sitt gode hode til tigging, lommetyverier og innbrudd. Han er dyktig, men avskyr alt det Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig.
De grusomme realitetene innhenter imidlertid Marco da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. En mann han har sett i nærheten av sitt eget hjem. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham.

Avdeling Q som Mørck leder, etterforsker gamle og uoppklarte saker og i denne boka foregår flere handlinger side om side, som blir flettet sammen mot slutten. Utgangspunktet er svindel med bistandspenger og med det som tema møter vi korrupte dansker i både UD og forretningslivet, kriminelle bander som har slått seg til i København og barnemordere fra Afrika. Midt oppi dette står unge Marco som prøver å komme seg vekk fra sin kriminelle storfamilie og er på rømmen i stort sett hele boka med alt som kan krype og gå av kriminelle personer i København etter han.

Jeg har tidligere lest bok en og to av denne forfatteren og første boka var kjempespennende. Så har jeg hoppet over bok tre og fire, før jeg begynte på denne femte. Boka er spennende og ikke minst er forholdet mellom Mørck og assistentene Assad og Rose ganske festlig til tider! Assad som fortsatt ikke kan det danske språket helt perfekt og ikke skjønner alle ordtak som brukes, han sammenligner det meste med kameler og ørken og tilbyr sterk krydret te! Rose med sine pønkerfrisyrer og til tider korte lunte. Og Mørck som er en merkelig skrue, både hissig og sarkastisk, men vi får også se en mykere side av han i boka hvor han opplever kjærlighetssorg og får angstanfall. De tre driver Avdeling Q og klarer å oppklare den ene saken etter den andre.

Boka er kanskje en smule lang, det er mulig noe kunne vært kutta ut, uten å gjøre boka mindre spennende. Men den er lettlest og til tider morsom, og den drives framover til en slutt som er helt grei. Ikke den beste krimboka jeg har lest, men jeg liker bøkene om Avdeling Q, og skal nå få lest de to andre bøkene som jeg har hoppet over. Det er alltid litt dumt å ikke lese bøkene i riktig rekkefølge, men det får bare være denne gangen!

Kvinnen i buret

Er ferdig med boka «Kvinnen i buret» av Jussi Adler-Olsen, og det var en spennende bok! Den var enkel og lett å lese, med et godt driv og en spennende handling.
Den handler om Carl Mørck, en kriminalinspektør i København politiet som er tilbake på jobb etter å ha vært sykmeldt pga en uttrykning som gikk galt, hvor han mistet en kollega. Siden han er vanskelig å jobbe med vil ingen ha han i drapsavdelingen lenger, så sjefen beslutter å opprette en ny avdeling som heter Avdeling Q, og Mørck blir satt til å lede den avdelingen. De skal ta seg av gamle, henlagte saker som aldri er blitt oppklart. Den første saken Mørck ser på handler om Merete Lynggaard, en politiker som forsvant sporløst fra en ferge noen år tilbake. Alt tydet på selvmord, at hun hadde hoppet fra fergen, men jo mer Mørck graver i saken kommer det fram at selvmord kan det ikke ha vært. Snart er Mørck og hans assistent Assad (en ganske morsom karakter forresten!) på sporet av en kaldblodig person som er drevet av hat.

Dette er krim på sitt beste, med gode karakterer og replikker. Boka er både morsom og spennende, og den er vanskelig å legge fra seg.  Boka veksler mellom nåtiden og Mørck som etterforsker saken, og Merete Lynggaard sin historie fra den tiden hun forsvant. Til slutt kommer historiene sammen og vi får vite hva som har skjedd. Jeg må innrømme at jeg forsto med en gang hvem den onde personen var. Det var det første som falt meg inn, og jeg hadde rett!! Jeg gleder meg allerede til å lese neste bok om Avdeling Q, dette er krim jeg absolutt vil anbefale!!