Bokomtale: Søvnen og døden

Boken «Søvnen og døden» er skrevet av A.J. Kazinksi og er en skikkelig spennende krimbok! Dette er den andre boken om gisselforhandler Niels Benton, jeg hadde ikke lest den første og følte ikke at det gjorde så mye. Jeg hadde heller ikke hørt om forfatteren før. A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.

Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne – noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet. Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.

I sin søken på hva som skjedde med kvinnen som hoppet – Dicte – trekkes Bentzon inn i en gruppe ungdommer som eksperimenterer med nær-døden opplevelser. Tema i boka er blant annet mystikk, filosofi og vitenskap, og hva som skjer i overgangen mellom liv og død. Det er et veldig interessant tema, og om alt som står i boka om hva folk opplever som har blitt gjenopplivet er sant, vet jeg ikke, men det er tydelig mye med menneskets bevissthet og sjel man ikke vet og sannsynligvis aldri vil få vite noe om!

Jeg har lest boka som en e-bok og det er bedre å holde en fysisk bok hvor man kan gå tilbake i kapitlene når man må oppfriske noe. Men uansett hvordan jeg leste den var den vanskelig å legge fra seg. Det er korte kapitler som bytter på å følge de ulike personene i handlingen. Den er godt skrevet og godt komponert og jeg ble fort dratt inn i historien. Man føler både med Bentzon på hans søken etter sannheten, men også the bad-guy får man sympati med utover i boka. Man skjønner hvorfor han gjør tingene han gjør. Boka er spennende og selv de mange filosofiske tankene og snakket om Sokrates var interessante! Det er store spørsmål i boka; hva er livet og hva er døden. Men jeg vil absolutt anbefale denne boka som var en stor positiv overraskelse for meg!

Søvnen og døden

 

 

Advertisements

Bokomtale: Helvetesilden

«Helvetesilden» er skrevet av Karin Fossum og er den tolvte romanen om førstebetjent Konrad Sejer.

Femte juli 2005, varmt.
Kvinner og barn glødet, mennene visste bedre og holdt seg i skyggen, med bremmen ned foran øynene. På jordene oppe ved Skarven, nede i et lite dalsøkk med en klynge av sorte graner, sto en gammel campingvogn fra Fendt med rust omkring vinduene. I et vindu en fillete gardin, noen insekter hadde latt seg fange og lå døde i nettet av nylon mellom tette, fine tråder og hvite blonder. Rett innenfor døra lå barnet, en unge på fire-fem år. På en smal sofa under vinduet, en voksen kvinne. I munnviken hadde hun en stor flenge, der blodet hadde silt nedover haken. Overbetjenten sto i døra, hjertet hamret.

Boken handler om to alenemødre, Mass og Bonnie. Mass lever med sin sønn Eddie som er i begynnelsen av tjueårene, han er trygdet og svært overvektig. Han bruker dagene på kryssord, kanelgifler og søking på nettet etter sin far. Bonnie jobber som hjemmehjelp for eldre og får ofte de vanskelige kundene. Hun har en liten sønn, Simon som går i barnehagen. Hun slites mellom omsorgen for sin lille sønn og jobben som må gjøres for at de skal få penger å leve for.

Konrad Sejer og hans kolleger har få spor å gå etter, de ankommer et grusomt åsted, men hvem kan ha hatt motiv for å drepe Bonnie og Simon? Vi følger Mass og Eddie, og Bonnie og Simon gjennom flere måneder fram til drapet, og etter hvert flettes disse to små familiene inn i hverandre og det kommer fram hvorfor de to ble drept. Historien avdekkes gradvis og det er ikke masse drama og action i boka. Boken kan like gjerne beskrives som en roman som en krim. Konrad Sejer har ingen stor rolle i boka, men gjennom tidligere bøker er dette en etterforsker man har blitt kjent med og som jobber jevnt og trutt for å komme fram til sannheten.

Boken handler om familie, usunne mor-sønn forhold, identitet og tilhørighet og Fossum skriver om veldig gjennomsnittlige mennesker, folk som kunne vært naboen din, og som plutselig blir enten et offer eller en drapsmann på grunn av hendelser som spinner ut av kontroll. Hun er god på å beskrive hverdagsliv uten bruk av klisjeer.

Jeg er ikke sånn kjempefan av Fossum, men jeg leser bøkene hennes allikevel. Boken er helt grei, kapitlene er korte og lettleste og de er velskrevet. Og selv om dette ikke er noen favoritt hos meg siden den mangler en nerve, så tar boka tak i deg og trekker deg inn i historien.

 

 

Bokomtale: Ren samvittighet

Boken «Ren Samvittighet» er den fjortende boken om Tønsbergadvokaten Svend Foyn, skrevet av Jan Mehlum. Mehlum er en kritikerrost forfatter og sosiolog fra Tønsberg.

Piken som lente seg fram i døra, kunne være omtrent femten år og fortsatt et barn. Ansiktet var overstrødd med fregner og håret rødt. Hun hadde et voksent uttrykk i de grønne øynene. «Jeg har lest om deg». Stemmen var ikke barnslig. «Er du en sånn advokat som hjelper folk?» Jeg skjønte det ikke da, men spørsmålet skulle forandre livet mitt.
Svend Foyn blir kastet ut i sin vanskeligste sak noensinne, inn i et mysterium som på dramatisk vis skal komme til å utfordre hans egne holdninger i jakten på rettferdighet. Hva skjedde med Elvira Widerberg? Bit for bit, lag for lag, avdekkes nye fortellinger bak småbyens pene fasade. Ingen er uten hemmeligheter.

Jenta som kommer til Svend Foyn for å få hjelp er fjorten år gamle Elvira Widerberg. Hun ber om hjelp for sin søster, sytten år gamle Johanna som skal ha mottatt et bilde på sin mobil som er litt på kanten. Elvira tror søsteren kan være i trøbbel, men det er lite Foyn føler han kan gjøre med saken. Noen dager senere er Elvira død, funnet druknet i badekaret. Foyn tror ikke på at det var en ulykke og begynner å undersøke saken. Lag på lag skreller han vekk løgner, svik og begjær. Det som kommer fram er tragiske hendelser i Widerberg familien. Ikke nok med at yngstedatteren er død, men plutselig forsvinner Johanna også, og Foyn følger spor som viser seg å være helt feil og får uventa konsekvenser.

Jeg er veldig glad i bøkene til Mehlum og har stor sans for Svend Foyn. Han er en litt rufsete, men samfunnsengasjert advokat som er glad i bilen sin og hunden Hulda! At Hulda stadig er med på hans utflukter er morsomt, for det er ikke akkurat en liten og diskret hund han har! Han bruker ulike metoder for å komme til bunns i sakene han etterforsker, ikke alle metodene er godt likt hos det lokale politiet. Men han får god hjelp fra Wilhelm Mørk, etterforskeren med dametekke og penger. Mørk er en interessant karakter og jeg vil gjerne ha mer informasjon om han i de neste bøkene…hvem er han egentlig!? Forholdet mellom Foyn og Alice blir også interessant å følge videre! Foyn fortjener å få seg et fast forhold nå, og Alice virker som ei dame som kan holde han litt i ørene!

Denne boka er en god Foyn roman, den mangla ingenting. Spennende og trist tema, overgrep mot barn og unge er aldri morsomt å lese om. Men det er viktig, for det skjer i Norge også. Mehlum tar ofte opp temaer i bøkene som gjenspeiler samfunnet på en eller annen måte, eller ligger tett opp til faktiske hendelser. Slutten var overraskende, jeg hadde ikke sett for meg at det var den personen som var overgriperen.

Jeg vil absolutt anbefale boka, særlig til alle som liker Mehlum og krim. Men som med alle serier, er det nok lurt å lese bøkene i rekkefølge, selv om denne også kan leses individuelt. Gleder meg i alle fall allerede til neste Foyn bok!!

Boken er anmeldereksemplar tilsendt fra forlaget.

Bokomtale: Fasadefall

«Fasadefall» er skrevet av Liza Marklund og er den tiende boken om journalisten Annika Bengtzon.

En kald og fuktig maidag finner man risikokapitalisten og eks-riksdagsmannen Ingemar Lerberg i sin fasjonable villa utenfor Stockholm. Han er torturert og bevisstløs, kona Nora er sporløst forsvunnet.
På Kvällspressen får Annika Bengtzon i oppdrag å skrive om saken. Avisens redaktør, Anders Schyman, kommer i hardt vær på grunn av reportasjen han flere år tidligere fikk Den store journalistprisen for.
Mens Ingemar Lerbergs tilstand forverres, og kritikken mot Anders Schyman vokser, trer det fram et stadig tydeligere bilde av en villaforstad hvor løgner og et voldsomt mørke lurer under den idylliske overflaten. Hvorfor vil noen den tidligere politikeren til livs? Og hvor er hans kone?

Jeg har lest alle bøkene om Annika Bengtzon og jeg er egentlig veldig glad i denne serien. Jeg har også sett de seks filmene som er laget om henne for 1-2 år siden, basert på seks av bøkene, og jeg likte godt hun som spilte Bengtzon i de filmene. Hun gjorde en god Annika – og det var henne jeg så for meg når jeg leste denne boka. En del steder til boka refereres det til ting som har skjedd i tidligere bøker. Siden det går veldig lang tid mellom hver bok, var det mye jeg hadde glemt. Noe husket jeg pga filmene.

I denne boka følger vi både Annika som prøver å nøste opp i saken, samtidig som vi får vite ting via Nina – politietterforsker fra tidligere bøker, som nå jobber i Rikskrim. Både Annika og Nina er dyktige og har kaotiske barndommer, Annika vet også noe om Nina som ingen andre vet. Mens de jobber for å finne ut hvem som har torturert Lerberg og hvor hans kone Nora er, dukker en snart 20 år gammel forsvinningssak opp. Den saken som Annikas sjef har fått en pris for å dokumentere, og nå kritiseres han av en blogg for å ha kommet med løgner.

Boka er ikke like spennende som tidligere bøker har vært. Det skjer lite action med Annika, også i privatlivet har hun det bra med sin nye samboer. Hennes eks-mann derimot er bitter og hater alt og alle. Jeg synes at handlingen slutter veldig brått når det gjelder han, det kommer ingen avslutning angående hans tanker og følelser.

Tema i boka er blant annet medier, journalistiske dilemmaer og familier. Marklund skriver godt og har gode skildringer, alt fra de snobbete husfruene til torturen og ikke minst stormen som Annikas sjef havner opp i. Man får virkelig en forståelse for hvor ille anonyme nettkampanjer kan bli. Man skjønner også etter hvert hvor langt visse mennesker er villige til å gå for å opprettholde en flekkfri fasade.

Alt i alt likte jeg boka og jeg liker godt å følge Annika og hva som skjer i hennes privatliv. Men denne havner ikke på topp blant Marklund sine bøker, jeg vil si den ligger ca midt på treet!

Bokomtale: Natascha Kampusch – 8 år i fangenskap

Boken «Natascha Kampusch – 8 år i fangenskap» er skrevet av Allan Hall og Michael Leidig og er den første boka som tar for seg hva som virkelig hendte og hvordan Natascha overlevde fangeskapet og til slutt klarte å flykte. Boka forteller den utrolige historien om en av tidenes mest oppsiktsvekkende bortføringer.

Den østerrikske tiåringen Natascha Kampusch ble fanget på skoleveien og bortført i 1998. I august 2006 løper tenåringen Natascha Kampusch for livet bort fra et grusomt fangenskap. Hun har gått glipp av familieliv, ungdomstid, sosial utvikling – hun er frarøvet viktige grunnsteiner i livet. Hvem er hun blitt? Og hva er det hun flykter til?

De to forfatterne har fulgt saken siden bortførelsen fant sted.  De har brukt tilgjengelige kilder og stiller en rekke spørsmål ved denne utrolige historien. Fremdeles er det mye Natascha ikke har fortalt, og Wolfgang Priklopil valgte tausheten ved å kaste seg foran toget bare timer etter at hun flyktet. Boken er fra 2006, samme år som Natascha kom seg fri. Og når boken skrives er det tydeligvis ganske mye som ikke har kommet fram i lyset. Det virker som det er en del hemmeligheter både her og der, og politiet har fått kritikk for jobben de gjorde, både når hun ble bortført og når hun ble funnet.

Boken tar for seg Nataschas oppvekst og barndom, foreldrenes skilsmisse og hennes dårlige forhold til moren. Den tar også for seg kidnapperen Priklopil og litt av hans oppvekst. Man vet lite om mannen siden han tok selvmord noen timer etter at Natascha rømte, men man får et lite innblikk i hans anonyme tilværelse og hvordan han kan ha blitt som han ble. Den beskriver videre hvordan fangenskapet var for Natascha, men på tidspunktet boken er skrevet har hun ikke villet si noe om hun ble voldtatt.

Når Natascha endelig rømmer, venter det henne et styr uten like. Hun blir presset ut i for tidlige intervjuer og TV-opptredener. Hun har sterke meninger og oppfører seg på en måte som får folk til å reagere og hun ender med å få nesten hele folket mot seg. Folk lurer på om hun kunne rømt tidligere, og hvordan var egentlig forholdet mellom henne og kidnapperen.

Boka er ikke noe stort litterært verk og den er ikke spesielt godt skrevet. Men på en måte var det en spennende bok å lese. En liten jente ble bortført og åtte år senere ble hun fri som en nesten voksen kvinne. Hun har nok hatt det forferdelig ille og til tider ensomt i den lille cellen sin under bakken, og ingen kan sette seg inn i hvordan det virkelig har vært. Men etter å ha lest boka sitter man også igjen med masse spørsmål, noen som man kanskje aldri får svar på. Men kanskje det ikke er vår rett å få alle svar, det viktigste er at Natascha har klart å komme seg videre i livet og at hun har fått bearbeidet det hun har opplevd. Hun har selv kommet med en selvbiografi i de senere år, og der kommer kanskje helt andre ting fram enn denne boka som ble skrevet like etter at hun var fri.

Bokomtale: Flaskepost fra P

«Flaskepost fra P» er den tredje boken om Avdeling Q skrevet av Jussi Adler-Olsen, og det er en skikkelig bra og spennende krimbok! Boken har vunnet flere priser i Danmark, blant annet Årets beste danske spenningsroman.

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at innholdet – et nesten utvisket nødskrik – er resultatet av tilfeldige guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet mer og mer av brevet, skjønner han at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten er det eneste livstegn fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Hva har skjedd med dem?

Det er en tykk bok på 525 sider, og det tok noen dager å komme gjennom hele boka, men jeg likte den veldig godt. En av de bedre jeg har lest på en stund! Jeg har ikke lest bøkene til Adler-Olsen i riktig rekkefølge, men så lenge jeg har lest første bok i serien først, føler jeg ikke det gjør så mye.

Adler-Olsen er en mester i å skrive krim og han klarer å holde på spenningen gjennom hele boka. Handlingen er om en flaskepost som dukker opp på Avdeling Q, flere år etter den er skrevet. Derfor er mye av skriften borte og de klarer ikke helt å tyde brevet, bortsett fra ordet HJELP. På samme tid foregår flere branner i København og Avdeling Q prøver også å oppklare den saken. Det synes jeg egentlig ble litt bortkasta og det kunne vært tatt vekk fra boka. Det føltes bare som ekstra fyll og boka hadde vært like spennende uten den parallelle handlingen.
Carl Mørk og hans assistenter må bryne seg på kidnapping og religiøse sekter, og Mørk sliter også med sitt privatliv. Han har sin tidligere kollega som er helt lam liggende i sin stue, en eks-kone som vil flytte hjem igjen og en ste-sønn han ikke helt er på nett med. Hans forhold til assistenten Assad går opp og ned, de forstår seg ikke helt på hverandre. Mye på grunn av språkforskjeller, og dette fører til mange festlige dialoger!

Dagbladet har skrevet en god anmeldelse av boken og skriver blant annet følgende:
«Flaskepost fra P» er en kompleks kriminalroman med flere ulike fortellerstemmer. I store deler av boka følger vi den forrykte drapsmannens omstendelige jakt på sine ofre. Spenningen knytter seg altså ikke til hvem som har gjort det, men til hvorfor og hvordan han skal stoppes. Vi vet hvem den gåtefulle sosiopaten er, men vi vet det samtidig ikke.
Adler-Olsen veksler uanstrengt mellom den fortettede spenningen som skapes når etterforskerne kjemper mot klokka, og de neddempede indre monologene som viser karakterenes tanker og følelser, deres dilemmaer og deres angst. Han har skjønt at begge deler er viktige hvis man vil bygge opp en spennende kriminalhistorie befolket av troverdige karakterer.

Etter å ha lest noen av bøkene til Adler-Olsen har jeg blitt kjent med mange av karakterene og de er særegne og troverdige. Man blir glad i dem, uansett hvor rare de er!

Bokomtale: Mistress

Boken «Mistress» er skrevet av James Patterson og David Ellis og er en spennende krimbok, eller en slags politisk thriller. Patterson er en av verdens bestselgende forfattere og har co-writers på ganske mange av bøkene sine, blant annet denne.

Ben isn’t like most people. Unable to control his racing thoughts, he’s a man consumed by his obsessions: movies, motorcycles, presidential trivia-and Diana Hotchkiss, a beautiful woman Ben knows he can never have. When Diana is found dead outside her apartment, Ben’s infatuation drives him on a hunt to find out what happened to the love of his life. Ben soon discovers that the woman he pined for was hiding a shocking double life. And now someone is out to stop Ben from uncovering the truth about Diana’s illicit affairs.

Jeg har lest denne boka på engelsk, som jeg gjør med de fleste Patterson bøkene, men det var ikke noe problem. Språket er stort sett enkelt og greit og det er korte kapitler. Denne boka handler om Ben, en litt spesiell fyr, som plutselig havner oppi en stor konspirasjon med både CIA og russere etter seg. Han blir skutt på, flyet han flyr kræsjlander og han må flykte for ikke å bli drept. Det er ikke mange han kan stole på, og han lurer veldig på om han vil overleve lenge nok til å avsløre for Amerika at presidenten blir utpressa av Russland.

Boka er full av action, twists and turns og det var vanskelig å legge den fra seg. Det er litt ulik kvalitet på bøkene til Patterson, særlig dem han skriver med andre forfattere. Men denne likte jeg, den var spennende og ganske morsom med all president og film-trivia som hovedpersonen driver med i sitt eget hode!

 

Bokomtale: Stallo

Boken «Stallo» er skrevet av Stefan Spjut og er en ganske spennende roman. Det er en tykk bok på 537 sider og det tok meg noen dager å komme gjennom den.

En mor med en liten gutt har lånt en hytte i skogen. Trær, mygg, blomster, fugler. Og hva er det med haren og reven og flaggermusen? Så får gutten et glimt av et stort dyr. Og hva er det moren hans ser, som hun vil skjerme sønnen for? 
Magnus forsvinner denne sommerkvelden i 1978, men ingen tror på det moren forteller om hva som skjedde. Femogtjue år senere blir et nytt barn borte. På hjemmesiden sin publiserer Susso Myrén et bilde hun har tatt av en merkelig skikkelse: en liten kall, kanskje bare en meter. Øynene langt fra hverandre.

I denne boka finnes det både troll, vetter, nisser og skrømt. Det er et spennende og fengende plott og tema som gjør at boka blir interessant. Men den blir likevel ingen stor favoritt, den ble rett og slett litt for omfattende og det var en del ting i boka som var vanskelig å forstå.

Boka er skrevet fra to forskjellige personers ståsted. De har annethvert kapittel gjennom hele boka. Den ene personen er Seved, en ung mann som bor på en gård langt inne i skogen, der noen av trollene holdes skjult. Den andre personen er Susso, ei ung dame som gjennom hele livet har lett etter troll, etter at hennes far tok et bilde av en uforklarlig figur når hun var liten.
Men plutselig kommer det et kapittel skrevet i jeg-form. Det tok lang tid før jeg skjønte hvem den personen var, og jeg-personen brukes i noen kapitler gjennom boka, uten at jeg egentlig skjønner hvorfor. Jeg synes de kapitlene var unødvendige, de ga meg egentlig ingenting.

En annen ting som irriterte meg var at det tok meg nesten hundre sider å skjønne hva som var greia med de mennenskene Seved bor sammen med. Er de gift, foreldre, søsken, naboer eller hva? Det er vel gjort med vilje fra forfatteren sin side, kanskje for å skape en slags spenning eller uvitenhet…ikke vet jeg, men jeg synes bare det var irriterende, for da brukte jeg mye tid på å lure på sammenhengen i de kapitlene. Det ble også brukt mange ulike ord på trolla og de andre skapningene. Noen ganger var de vetter, nisser, noen ganger kaller og noen ganger skrømt. Hvis man ikke vet mye om troll og stalloer, så var det vanskelig å skjønne hva som var hva. En stallo er forresten en mytisk figur som opptrer i samisk folketro. De er et slags trollfolk som kan skifte ham og gå inn i sinnet på folk.

Det er ikke ofte man leser bøker som handler så troverdig om troll, så jeg likte tema. Mot slutten av boka var det nesten så jeg trodde troll finnes, de bare gjemmer seg som andre dyr i de skandinaviske skogene! Naturen er godt beskrevet, man kjenner på kroppen hvor kaldt og snøfylt stedene er. Handlingen finner sted nord i Sverige. Språket er også bildesterkt og detaljert.

Det skal visst komme film av denne boka, og det kan bli interessant å se hvordan den blir!

"Stallo" av Stefan Spjut

Bokomtale: Hulemannen

Boken «Hulemannen» er skrevet av Jørn Lier Horst og er den niende krimboken med William Wisting og hans journalistdatter Line i hovedrollene.

Døden kommer til William Wistings eget nabolag. Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende TV-apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske. Samtidig som Line setter i gang sine undersøkelser, får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling.

Jeg synes boka var veldig spennende og den ble lest ut på to kvelder. Den var vanskelig å legge fra seg, og språket til Horst begynner også å bli bedre enn det var i begynnelsen av hans forfatterskap. Jeg har lest mange av de siste Wisting bøkene, men har ikke lest de aller første. Jeg synes at bøkene hans er ganske gode og siden han selv er politi, så vet han hva han snakker om og bøkene blir troverdige.

I denne boka viser det seg at både Wisting og datteren havner oppi en sak som viser seg å være svært omfattende. Det er en amerikansk seriemorder i byen og FBI blir innkalt. Wisting og Line jobber fra ulike vinkler og egentlig med ulike saker, men selvfølgelig henger sakene på en måte sammen, noe som viser seg å bli veldig farlig for Line.
Det er nok av villspor i boka, jeg var flere ganger sikker på at jeg visste hvem seriemorderen var….men der tok jeg feil! Jeg må innrømme at hvem det til slutt viste seg å være var overraskende for meg. Karakterene i boka er ok, Wisting har vi blitt ganske godt kjent med gjennom mange bøker. Han er ikke den mest spennende og spenstige politimannen i krimhistorien, men han jobber trutt og systematisk og virker som en jovial mann!

Boka en enkel å lese og den har et driv som gjør at man holder interessen oppe. Det eneste jeg var litt skuffa over var slutten, den kom brått og jeg skulle gjerne hatt litt mer oppsummering om hva som skjedde med seriemorderen, hvor mange lik som ble funnet og ikke minst forholdet mellom Line og FBI mannen!

...

Filmomtale: Gåten Ragnarok

«Gåten Ragnarok» er en norsk spillefilm fra 2013, som var ganske spennende og jeg likte den godt!

Arkeologen Sigurd Svendsen (Pål Sverre Hagen) har viet sitt liv til å løse de 1000 år gamle mysteriene fra Osebegskipets gravkammer. Når han finner spor som peker mot den største myten av alle; myten om Ragnarok, blir Sigurd besatt av tanken om at Oseberggraven skjuler svaret på opphavet til historien om vår egen undergang.
En mystisk runestein med spor etter Osebergvikingene avdekkes i Finnmark og fristelsen blir for stor: Sammen med to kolleger og sine to barn legger Sigurd ut på en ekspedisjon som leder dem dypt inn i Ingen-Mannsland – et avsperret område mellom Norge og Russland.

Jeg visste egentlig ikke så mye om hva filmen handla om, bortsett fra at det hadde om noe med vikingene å gjøre. Og jeg ble litt overraska over hva som faktisk skjedde i filmen. Jeg skal ikke røpe noe, men det var en artig vri og gjorde det mer spennende enn jeg hadde trodd! Det er en skikkelig eventyrfilm og den er imponerende laget med troverdige effekter!

Det er gode skuespillere med, som Pål Sverre Hagen – som spilte i Kon Tiki, Nicolai Cleve Broch og Sofia Helin – fra Broen. Om noe av historien kanskje er litt tynn, så er dette en underholdende film med mye spenning, storslått natur og kule effekter!

 

Bokomtale: Flink Pike

Boken «Flink pike» eller «Gone girl» som den heter på engelsk er skrevet av Gillian Flynn. Boka er skrevet i 2012 og er på 475 sider. Den er relativt tykk, men det gikk fort å lese når man først kom i gang. Dette er den første boka jeg har lest av denne forfatteren, så jeg kan ikke sammenligne den med hennes to andre bøker.

Hvor godt kjenner du egentlig den du tror du elsker og blir elsket av? Dette spørsmålet må Nick Dunne stille seg på sin femårs bryllupsdag, da hans kone Amy plutselig blir sporløst borte. Politiet mistenker – nærmest av gammel vane – ektemannen. Når de undersøker datamaskinen hans, finner de spor av suspekte søk, og venner av Amy forteller at hun den siste tiden var redd for ham og holdt flere ting hemmelig for ham. Nick bedyrer at han er uskyldig. Men hva med den tilsynelatende bekymringsløse oppførselen hans og den forhøyede livsforsikringen, og fremfor alt: Hvor er det blitt av Amy – søte, flinke, uskyldige Amy?

Jeg ser i VG at den har fått terningkast seks og den har også fått betegnelsen årets beste krim, noe jeg ikke er helt enig i. Den er ikke så fantastisk bra, jeg har lest andre bøker som er mye bedre enn denne. Jeg synes også språket var litt dårlig innimellom, dette kan kanskje ha noe med den norske oversettelsen å gjøre. Plottet i boka er ganske smart og spennende, men jeg skjønte fort hva som hadde skjedd. Boken er delt i tre deler, og halvveis i boka starter del to hvor vi får svar på mye av det som har skjedd. Og dette skjønte jeg allerede tidlig i del en.

Men det betyr ikke at jeg ikke likte boka! Den er bra, spennende og med et driv som gjør at den er vanskelig å legge fra seg. Forfatteren har en dyp innsikt i menneskesinn, og det er ikke tvil om at hovedpersonene i denne boka har store problemer med å vise sine ekte sider og ha normalt samspill med andre mennesker. Beskrivelsene av den følelsesmessige dynamikken mellom Nick og Amy er interessant og fascinerende. Amy er så utspekulert at man lurer på om det er mulig å være så manipulerende og planleggende. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene i hennes verden.

Slutten er litt spesiell, det er ikke helt det man venter og var for meg en liten nedtur. Jeg hadde håpa på en slags pang-avslutning! Jeg skulle også gjerne hatt litt mer spenning, særlig i en bok som er skrytt så opp i skyene som en krim og thriller.

Bokomtale: Marco-effekten

Boken «Marco-effekten» av Jussi Adler-Olsen er den femte boken i serien om Avdeling Q, og er både spennende og underholdende. Adler-Olsen er på få år blitt Danmarks mest populære forfatter og blir her til lands sammenlignet med Jo Nesbø og hovedpersonen i bøkene hans, Carl Mørck, blir sammenlignet med Harry Hole. Jeg liker personlig bøkene om Harry Hole bedre, og synes de er bedre skrevet, men det er smak og behag!

Verdens kjedeligste dag kalte en avis 11. april 1954. Men for unge Marco fantes det ingen verre dag. Det var nemlig da hans onkel Zola ble født. En kynisk og kald mann som årtier senere skal komme til å bryte ned og misbruke mennesker og tvinge klanenes medlemmer inn i kriminell virksomhet.
Marco må bruke sitt gode hode til tigging, lommetyverier og innbrudd. Han er dyktig, men avskyr alt det Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig.
De grusomme realitetene innhenter imidlertid Marco da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. En mann han har sett i nærheten av sitt eget hjem. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham.

Avdeling Q som Mørck leder, etterforsker gamle og uoppklarte saker og i denne boka foregår flere handlinger side om side, som blir flettet sammen mot slutten. Utgangspunktet er svindel med bistandspenger og med det som tema møter vi korrupte dansker i både UD og forretningslivet, kriminelle bander som har slått seg til i København og barnemordere fra Afrika. Midt oppi dette står unge Marco som prøver å komme seg vekk fra sin kriminelle storfamilie og er på rømmen i stort sett hele boka med alt som kan krype og gå av kriminelle personer i København etter han.

Jeg har tidligere lest bok en og to av denne forfatteren og første boka var kjempespennende. Så har jeg hoppet over bok tre og fire, før jeg begynte på denne femte. Boka er spennende og ikke minst er forholdet mellom Mørck og assistentene Assad og Rose ganske festlig til tider! Assad som fortsatt ikke kan det danske språket helt perfekt og ikke skjønner alle ordtak som brukes, han sammenligner det meste med kameler og ørken og tilbyr sterk krydret te! Rose med sine pønkerfrisyrer og til tider korte lunte. Og Mørck som er en merkelig skrue, både hissig og sarkastisk, men vi får også se en mykere side av han i boka hvor han opplever kjærlighetssorg og får angstanfall. De tre driver Avdeling Q og klarer å oppklare den ene saken etter den andre.

Boka er kanskje en smule lang, det er mulig noe kunne vært kutta ut, uten å gjøre boka mindre spennende. Men den er lettlest og til tider morsom, og den drives framover til en slutt som er helt grei. Ikke den beste krimboka jeg har lest, men jeg liker bøkene om Avdeling Q, og skal nå få lest de to andre bøkene som jeg har hoppet over. Det er alltid litt dumt å ikke lese bøkene i riktig rekkefølge, men det får bare være denne gangen!

Bokomtale: Kill me if you can

Boken «Kill me if you can» er skrevet av James Patterson og Marshall Karp og er en spenningsbok som står alene og er ikke en del av de ulike seriene Patterson skriver.

Matthew Bannon, a poor art student living in New York City, finds a duffel bag filled with diamonds during a chaotic attack at Grand Central Station. Plans for a worry-free life with his gorgeous girlfriend Katherine fill his thoughts–until he realizes that he is being hunted, and that whoever is after him won’t stop until they have reclaimed the diamonds and exacted their revenge.
Trailing him is the Ghost, the world’s greatest assassin, who has just pulled off his most high-profile hit: killing Walter Zelvas, a top member of the international Diamond Syndicate.

Boka er spennende og med masse action. Den har korte kapitler som driver boka framover. Den handler om en fattig student som plutselig finner en bag full av diamanter, under et angrep på sentralstasjonen i New York. Han tar med seg diamantene, men er uvitende om at en mektig russisk mafiagruppe er ute etter de samme diamantene. Russerne sender en leiemorder – The Ghost – etter han, og det blir en flukt hvor steder som Amsterdam, Paris og Venezia blir stoppesteder!

Plottet er ganske usannsynlig, og jeg fant fort ut hvem The Ghost var. Dette er ikke Pattersons beste bok, og det er nok med-forfatteren som har skrevet meste av boka. Men den er helt greit tidsfordriv og jeg leste ut boka ganske fort.

Bokomtale: Besettelsen

«Besettelsen» er skrevet av Vidar Sundstøl og er en veldig spennende og interessant thriller. Sundstøl er en norsk forfatter som blant annet ble belønnet med Rivertonprisen i 2008 for «Drømmenes land», første bok i Minnesota-trilogien. Han har tidligere bodd i Egypt og det er tydelig at han har kunnskap om landet han skriver om, for både den historiske og arkeologiske kunnskapen er imponerende!

For å finne sannheten om sin far må han først finne sannheten om Aleksander den stores grav. Journalisten Clive Ohre blir brutalt overfalt i Alexandria i Egypt av noen som tydelig er ute etter én ting: en romersk mynt Clive fikk av sin far mange år tidligere. Faren, en norsk arkeolog, forsvant sporløst i Pompeii utenfor Napoli da Clive bare var 14 år gammel, og ingen har kunnet forklare hva som skjedde med ham.
Clive er i Alexandria for å lage en reportasje om jakten på Aleksander den stores myteomspunne grav. I Egypt møter Clive den vakre egyptisk-amerikanske arkeologen Aisha Badawi. Da en av kollegaene hennes blir skutt og drept, og den siste samtalen registrert på offerets telefon er til Clive, befinner han seg med ett på vei til avhør, mistenkt for drap. Men drapsmistanken skal snart bli det minste av Clives problemer, i en verden der de færreste er den de gir seg ut for å være.

Boken er på 460 sider og det tok litt tid å lese den på grunn av en del forflytting fra nåtid og fortid og mye historisk informasjon. Jeg måtte lese flere avsnitt flere ganger for å forstå hele handlingen underveis. Men den var spennende og vanskelig å legge fra seg! Clive Ohre, opprinnelig norsk-engelsk føler seg ganske rotløs der han farter rundt i verden og skriver om fortidsminner og arkeologiske hendelser. Etter at faren forsvant for mange år siden, har han alltid lurt på hva som skjedde, og plutselig blir han dratt inn i jakten på Aleksander den stores grav. Det viser seg etter hvert at det har noe med faren å gjøre, og gjennom små tilbakeblikk tilbake i tid, får vi vite litt av hva som skjedde med faren og hva faren fant ut. At Clive blir drapsmistenkt er hans minste problem, for det er flere som er ute etter han og jakter på mynten han fikk av sin far. Han blir overalt, slått ned, må svømme i kloakk, bli skutt på og krabbe gjennom søppelet i Napoli. Flere rundt han dør og han må hele tiden ligge et steg foran de som jakter på han. Jakten beveger seg fra Alexandria til Napoli, Island og tilbake til Egypt.

Jakten på graven og farens forsvinning blir en kulturhistorisk reise, og vi får gode skildringer både fra Alexandria, Napoli og Island. Språket er godt og variert og Sundstøl holder spenningen oppe hele tiden. Jeg likte godt Minnesota-trilogien han skrev for noen år siden, og jeg likte også denne boka godt! Dette er mer en klassisk thriller med høyt tempo og raske sceneskifter. Forfatteren har gjort en god jobb med å flette inn all historisk og arkeologisk fakta i historien, uten at det ble slitsomt å lese.

Jeg synes boka gir alt det en thriller skal gi, og det blir litt feil å sammenligne den med Minnesota-trilogien, som var mye mer lavmælt krim med gode personportretter. Er man glad i thrillere og høyt tempo, er denne boka absolutt å anbefale! Den er veldig underholdende!

Bokomtale: Lengsel etter penger

Boken «Lengsel etter penger» er skrevet av Jan Mehlum og er hans første spenningsroman uten advokaten Svend Foyn i hovedrollen.

Penger gjør en forskjell. En fredelig familiefar med anstrengt økonomi, en attraktiv samboer med ønske om noe bedre. Alt skal endre seg når meldingen om den store gevinsten kommer fra Norsk Tipping. Men ingenting blir som forventet. Han har en skjult fortid, hun et hemmelig liv. Og noen der ute gjør hva som helst for penger.

Jan Mehlum er en kritikerrost Rivertonprisvinner som skriver en krimserie om advokaten Svend Foyn i Tønsberg. Jeg har lest alle hans tidligere bøker og liker de godt. Mehlum er en av mine favorittforfattere! Denne boka var ikke noe unntak! Jeg leste den ut på en dag, og ble sittende til langt på natt for å bli ferdig. Den var spennende og jeg klarte ikke legge den fra meg. Jeg følte ikke den var lik bøkene om Foyn, men den var like bra på en annen måte. Dette er kanskje mer som en thriller, enn en tradisjonell kriminalroman.

Det som skjer med hovedpersonen i boka er noe vi alle har tenkt på: hvordan ville det vært å vunnet masse penger i Lotto?! Audun, som hovedpersonen heter, opplever akkurat det når han vinner 46 millioner kroner. Han og samboeren drømmer om å kjøpe seg en finere leilighet som passer bedre for deres lille sønn på to år som har astma. Men plutselig snus Auduns verden på hodet og det blir en heseblesende jakt på the bad guys. Mye skjer på kort tid, det blir et kappløp mot tiden og hva som faktisk skjer kan jeg ikke skrive så mye om, uten å røpe for mye av handlingen. Men det blir spennende og vi følger Audun gjennom Oslos mørke bakgater, og han er også en liten tur på Guernsey for å følge opp et spor.

Til alle som liker Foyn bøkene, så kommer han tilbake, han er heldigvis ikke lagt død! Men dette er absolutt en bok som er verdt å få med seg, i hvert fall om man liker krim og thrillere!