Bokomtale: Helvetesilden

«Helvetesilden» er skrevet av Karin Fossum og er den tolvte romanen om førstebetjent Konrad Sejer.

Femte juli 2005, varmt.
Kvinner og barn glødet, mennene visste bedre og holdt seg i skyggen, med bremmen ned foran øynene. På jordene oppe ved Skarven, nede i et lite dalsøkk med en klynge av sorte graner, sto en gammel campingvogn fra Fendt med rust omkring vinduene. I et vindu en fillete gardin, noen insekter hadde latt seg fange og lå døde i nettet av nylon mellom tette, fine tråder og hvite blonder. Rett innenfor døra lå barnet, en unge på fire-fem år. På en smal sofa under vinduet, en voksen kvinne. I munnviken hadde hun en stor flenge, der blodet hadde silt nedover haken. Overbetjenten sto i døra, hjertet hamret.

Boken handler om to alenemødre, Mass og Bonnie. Mass lever med sin sønn Eddie som er i begynnelsen av tjueårene, han er trygdet og svært overvektig. Han bruker dagene på kryssord, kanelgifler og søking på nettet etter sin far. Bonnie jobber som hjemmehjelp for eldre og får ofte de vanskelige kundene. Hun har en liten sønn, Simon som går i barnehagen. Hun slites mellom omsorgen for sin lille sønn og jobben som må gjøres for at de skal få penger å leve for.

Konrad Sejer og hans kolleger har få spor å gå etter, de ankommer et grusomt åsted, men hvem kan ha hatt motiv for å drepe Bonnie og Simon? Vi følger Mass og Eddie, og Bonnie og Simon gjennom flere måneder fram til drapet, og etter hvert flettes disse to små familiene inn i hverandre og det kommer fram hvorfor de to ble drept. Historien avdekkes gradvis og det er ikke masse drama og action i boka. Boken kan like gjerne beskrives som en roman som en krim. Konrad Sejer har ingen stor rolle i boka, men gjennom tidligere bøker er dette en etterforsker man har blitt kjent med og som jobber jevnt og trutt for å komme fram til sannheten.

Boken handler om familie, usunne mor-sønn forhold, identitet og tilhørighet og Fossum skriver om veldig gjennomsnittlige mennesker, folk som kunne vært naboen din, og som plutselig blir enten et offer eller en drapsmann på grunn av hendelser som spinner ut av kontroll. Hun er god på å beskrive hverdagsliv uten bruk av klisjeer.

Jeg er ikke sånn kjempefan av Fossum, men jeg leser bøkene hennes allikevel. Boken er helt grei, kapitlene er korte og lettleste og de er velskrevet. Og selv om dette ikke er noen favoritt hos meg siden den mangler en nerve, så tar boka tak i deg og trekker deg inn i historien.

 

 

Advertisements

4 comments on “Bokomtale: Helvetesilden

  1. Jeg likte denne her veldig godt, hakket bedre enn den forrige hun ga ut. Syntes faktisk den var litt spennende jeg 🙂

  2. Jeg sier til stadighet at jeg må se til å få lest Konrad Sejer bøkene. Men det bleir ikke så mye med meg. Jeg leser mye krim, men det er også så utrolig mye bra krim å ta av 🙂

    • Ja det er mye krim å velge i, og mye bra krim! Konrad Sejer bøkene er ikke de jeg ville anbefalt som førstevalg…men de er helt greie! Verken mer eller mindre 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s