Bokomtale: Flaskepost fra P

«Flaskepost fra P» er den tredje boken om Avdeling Q skrevet av Jussi Adler-Olsen, og det er en skikkelig bra og spennende krimbok! Boken har vunnet flere priser i Danmark, blant annet Årets beste danske spenningsroman.

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at innholdet – et nesten utvisket nødskrik – er resultatet av tilfeldige guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet mer og mer av brevet, skjønner han at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten er det eneste livstegn fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Hva har skjedd med dem?

Det er en tykk bok på 525 sider, og det tok noen dager å komme gjennom hele boka, men jeg likte den veldig godt. En av de bedre jeg har lest på en stund! Jeg har ikke lest bøkene til Adler-Olsen i riktig rekkefølge, men så lenge jeg har lest første bok i serien først, føler jeg ikke det gjør så mye.

Adler-Olsen er en mester i å skrive krim og han klarer å holde på spenningen gjennom hele boka. Handlingen er om en flaskepost som dukker opp på Avdeling Q, flere år etter den er skrevet. Derfor er mye av skriften borte og de klarer ikke helt å tyde brevet, bortsett fra ordet HJELP. På samme tid foregår flere branner i København og Avdeling Q prøver også å oppklare den saken. Det synes jeg egentlig ble litt bortkasta og det kunne vært tatt vekk fra boka. Det føltes bare som ekstra fyll og boka hadde vært like spennende uten den parallelle handlingen.
Carl Mørk og hans assistenter må bryne seg på kidnapping og religiøse sekter, og Mørk sliter også med sitt privatliv. Han har sin tidligere kollega som er helt lam liggende i sin stue, en eks-kone som vil flytte hjem igjen og en ste-sønn han ikke helt er på nett med. Hans forhold til assistenten Assad går opp og ned, de forstår seg ikke helt på hverandre. Mye på grunn av språkforskjeller, og dette fører til mange festlige dialoger!

Dagbladet har skrevet en god anmeldelse av boken og skriver blant annet følgende:
«Flaskepost fra P» er en kompleks kriminalroman med flere ulike fortellerstemmer. I store deler av boka følger vi den forrykte drapsmannens omstendelige jakt på sine ofre. Spenningen knytter seg altså ikke til hvem som har gjort det, men til hvorfor og hvordan han skal stoppes. Vi vet hvem den gåtefulle sosiopaten er, men vi vet det samtidig ikke.
Adler-Olsen veksler uanstrengt mellom den fortettede spenningen som skapes når etterforskerne kjemper mot klokka, og de neddempede indre monologene som viser karakterenes tanker og følelser, deres dilemmaer og deres angst. Han har skjønt at begge deler er viktige hvis man vil bygge opp en spennende kriminalhistorie befolket av troverdige karakterer.

Etter å ha lest noen av bøkene til Adler-Olsen har jeg blitt kjent med mange av karakterene og de er særegne og troverdige. Man blir glad i dem, uansett hvor rare de er!

Advertisements

One comment on “Bokomtale: Flaskepost fra P

  1. Tilbaketråkk: To kjappe: årets påskekrim | siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s