Bokomtale: Stallo

Boken «Stallo» er skrevet av Stefan Spjut og er en ganske spennende roman. Det er en tykk bok på 537 sider og det tok meg noen dager å komme gjennom den.

En mor med en liten gutt har lånt en hytte i skogen. Trær, mygg, blomster, fugler. Og hva er det med haren og reven og flaggermusen? Så får gutten et glimt av et stort dyr. Og hva er det moren hans ser, som hun vil skjerme sønnen for? 
Magnus forsvinner denne sommerkvelden i 1978, men ingen tror på det moren forteller om hva som skjedde. Femogtjue år senere blir et nytt barn borte. På hjemmesiden sin publiserer Susso Myrén et bilde hun har tatt av en merkelig skikkelse: en liten kall, kanskje bare en meter. Øynene langt fra hverandre.

I denne boka finnes det både troll, vetter, nisser og skrømt. Det er et spennende og fengende plott og tema som gjør at boka blir interessant. Men den blir likevel ingen stor favoritt, den ble rett og slett litt for omfattende og det var en del ting i boka som var vanskelig å forstå.

Boka er skrevet fra to forskjellige personers ståsted. De har annethvert kapittel gjennom hele boka. Den ene personen er Seved, en ung mann som bor på en gård langt inne i skogen, der noen av trollene holdes skjult. Den andre personen er Susso, ei ung dame som gjennom hele livet har lett etter troll, etter at hennes far tok et bilde av en uforklarlig figur når hun var liten.
Men plutselig kommer det et kapittel skrevet i jeg-form. Det tok lang tid før jeg skjønte hvem den personen var, og jeg-personen brukes i noen kapitler gjennom boka, uten at jeg egentlig skjønner hvorfor. Jeg synes de kapitlene var unødvendige, de ga meg egentlig ingenting.

En annen ting som irriterte meg var at det tok meg nesten hundre sider å skjønne hva som var greia med de mennenskene Seved bor sammen med. Er de gift, foreldre, søsken, naboer eller hva? Det er vel gjort med vilje fra forfatteren sin side, kanskje for å skape en slags spenning eller uvitenhet…ikke vet jeg, men jeg synes bare det var irriterende, for da brukte jeg mye tid på å lure på sammenhengen i de kapitlene. Det ble også brukt mange ulike ord på trolla og de andre skapningene. Noen ganger var de vetter, nisser, noen ganger kaller og noen ganger skrømt. Hvis man ikke vet mye om troll og stalloer, så var det vanskelig å skjønne hva som var hva. En stallo er forresten en mytisk figur som opptrer i samisk folketro. De er et slags trollfolk som kan skifte ham og gå inn i sinnet på folk.

Det er ikke ofte man leser bøker som handler så troverdig om troll, så jeg likte tema. Mot slutten av boka var det nesten så jeg trodde troll finnes, de bare gjemmer seg som andre dyr i de skandinaviske skogene! Naturen er godt beskrevet, man kjenner på kroppen hvor kaldt og snøfylt stedene er. Handlingen finner sted nord i Sverige. Språket er også bildesterkt og detaljert.

Det skal visst komme film av denne boka, og det kan bli interessant å se hvordan den blir!

"Stallo" av Stefan Spjut

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s