Bokomtale: Ildvitnet

Boka «Ildvitnet» av Lars Kepler hadde jeg litt store forhåpninger til, og ble en smule skuffet. Dette er den tredje krimboka til Kepler, og er på godt over 500 sider. Forfatterduoen bak pseudonymet Lars Kepler, er Sveriges største krimeksportartikkel etter Stieg Larsson, og blant Nordens mestselgende krimforfattere.

Et uhyggelig mord skjer på en institusjon for «vanskelige» tenåringsjenter. Ingen har sett noe. Ingen vil fortelle noe. Sporene fører Joonna Linna i retning av Vicky, som forsvant samme natt som mordet. Samtidig ringer det spiritistiske mediet Flora Hansen til politiet. Først vil hun ha penger for å snakke, snart ber hun dem bare desperat om å lytte.

Politioverbetjent Joonna Linna har fortsatt hovedrollen, som i tidligere bøker, og etterforsker denne saken. Han er i utgangspunktet kun observatør, siden han blir etterforsket internt for noe som skjedde i forrige bok. Men Joonna klarer ikke stå på sidelinjen og har snart mer kontroll over saken enn alle andre, han aner at det er ugler i mosen og gir seg ikke før saken er oppklart.

Bøkene til Kepler er lange og tykke, og denne boka synes jeg var i overkant tykk. Plottet er på en måte ikke så intelligent og stort at det trenger så mange sider. Det blir en del overflødig tekst synes jeg. Jeg husker at forrige bok «Paganinikontrakten» også var stor, men der var det mye mer handling og intelligent plott som vevde seg inn i hverandre. Det føler jeg ikke det er i denne boka. Det handler om to mennesker som er drept på et ungdomshjem. Jenta som er forsvunnet fra samme hjem blir mistenkt, og det viser seg at hun ikke har gjort det og Joonna må finne ut hvem morderen egentlig er. Men boka er spennende, den er bra skrevet, og har korte kapitler med et godt tempo. Vi blir mer kjent med Joonna og får vite litt om hans bakgrunn og hva som hendte med hans egen familie mange år tilbake.
En negativ ting for min leseropplevelse var fortellerperspektivet i boka. Den er skrevet på en måte som var uvant for meg å lese, og det tok litt tid å bli vant til.

Boka er for all del en god krim bok, den er spennende og er en skikkelig pageturner – på godt norsk!!

Advertisements

6 comments on “Bokomtale: Ildvitnet

  1. Den boken er ukjent for meg, men omtalen høres veldig spennende ut.

    //tusen takk, feiring blir det nok i neste uke:))

  2. Er enig med deg her_ Ildvitnet ble en liten nedtur etter at jeg ble positivt overrasket av Paganinikontrakten. Plottet er ikke så godt som i den foregående boken. Jeg synest heller ikke at jeg blir så godt kjent med etterforsker Joona Linne.

  3. Tilbaketråkk: Ildvitnet – Lars Kepler « Julies bokbabbel – litteratur og småprat

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s