De tre etikere….

Martin Buber (1878-1965) født i Wien, skilte foreldre så flytta til besteforeldrene i Ukraina. Hjemmet var prega av jødiske røtter. Begynte å lese filosofi som ung. Oversatta Det gamle testamentet til tysk sammen med en annen mann. Var professor i jødisk religion og etikk. Han var religiøs og tenkte seg at forholdet mellom menneske og Gud var noe konkret og personlig.
Han peker på to måter å ha relasjoner på:
–> Jeg – det relasjon, som er den vanlige, dagligdagse samhandlinga mot de ting vi har rundt oss. Da ser man andre på avstand, som en ting eller en del av miljøet. Her beveger mennesket seg på tingenes og verdens overflate. Man forsøker å beskrive, analysere, definere. Verden vil være noe som man tilegner seg eller besitter, som man kontrollerer, veier, måler, bruker osv.
–> Jeg – du relasjon, som er noe helt annet. Det vi skal strebe etter. Her treffes mennesket i sitt innerste vesen, i en virkelig dialog – et møte. Det som skjer mellom «jeg» og «du» er basert på gjensidighet. Verden er noe man møter, ser hen til, tar imot, noe som kommer meg i møte, noe jeg rører ved. Kun i jeg-du har man en dialog – respekt for den andres annerledeshet.
«Ethvert møte er et vågestykke – vi invisterer og utleverer oss selv».

Emmanuel Levinas (1905-1995) var av jødisk familie og født i Litauen. Tok fransk statsborgerskap i 1930. Havna i fangeleir i Tyskland under 2.verdenskrig og mista hele sin familie i Litauen i krigen. Ikke redd for å gå sine egne veier og tenke nye tanker. Mente at ansvaret for den andre, er selve kjernen i livet.
Viderefører Bubers filosofi. Bruker et vanskelig språk.
Han mener den andre er annerledes og vil alltid være annerledes, og kan derfor aldri forstås. Å forsøke å forstå den andre er å gjøre jeg-du forholdet til et jeg-det forhold. Å møte den andre slik hun er, som noe annerledes kan bare gjøres med tillit, respekt, åpenhet og ansvar.
Den andre rammer meg med et krav om å svare, om å gi respons. Ansvaret er en grunnopplevelse. Vi skapes i relasjonene.

Knut Løgstrup (1905-1981) vokst opp i København. Teolog og prest. Professor i etikk og religionsfilosofi.
Han mener at spørsmålet om å ta vare på hverandre, som er det etikken går ut på, ikke er et spørsmål om kristen åpenbaring. Å være til er å være sammen med andre. Å være menneske dreier seg om å inngå i relasjoner. Interdependens – gjensidig avhengighet av hverandre. Det fordres at vi skal ta vare på andres liv. Vi kan enten fremme den andres liv og livsmuligheter, eller vi kan destruere den andres livsmuligheter. Vi preger hverandres liv. I enhver samtale leverer vi ut noe av oss selv. Vi forventer at den vi snakker med, innstiller seg på en tilsvarende stemning. Våre liv er alltid preget av at vi har makt over hverandre. Jeg påvirker i form av å bygge opp og ivareta, eller ved å overse og bryte ned. Nestekjærlighet spiller en sentral rolle.

Bilde av den barmhjertige samaritan, som handler om nestekjærlighet:

Advertisements

2 comments on “De tre etikere….

  1. Sv: Jeg fikk jo også klaus, men jeg kom ingen vei! hehe:o) var rimelig lettet når jeg endelig var på vei ned! Roma er flott! Jeg skal helt klart tilbake!

    • Da er det sannelig godt å komme ut av folkemengden og få puste igjen!! Hørt masse positivt om Roma…så håper jeg kommer dit en dag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s