Fine stemmer på The Voice!

I dag har The Voice startet på Tv2, og jeg ser selvfølgelig på! Alt som har med musikk å gjøre følger jeg med på, og jeg synes dette virket litt mer interessant enn Idol og disse andre programmene. Her går det veldig mye på stemmen, og ikke utseende. De fire dommerne sitter med ryggen til og må høre på stemmen uten å se personen som synger. Hvis de liker stemmen kan de snu seg rundt!

Så langt har det vært gode sangere med, og siste person som kom nå før nyhetene vet jeg hvem er. Kjenner familien hans, og det er en syngefamilie, men har aldri hørt han før. Men jeg synes han var kjempeflink, i tillegg til søt som karamell som dommer Hanne uttalte! Har også flere bekjente som skal være med. Det er moro at de som synger i denne runden er flinke folk, for de har allerede blitt silt ut på forhånd. Det er ingen kleine folk som tror de synger som Mariah Carey, men egentlig høres ut som geiter!

Tror dette kan bli et morsomt program å følge med på framover!

Sommerferien er i boks!!

For et par dager siden bestilte jeg flybilletter til Nice!! Og da er sommeren reddet i år!!

Turen går til Villefranche. En liten fiskelandsby som ligger mellom Nice og Monaco. Det er et helt fantastisk nydelig sted, og jeg har vært der mange ganger. Mine foreldre kjenner en madam som de leier leilighet av hver sommer, den ligger midt i den lille byen, med kort vei til strand og restauranter. Jeg elsker det stedet, det er et av mine favorittsteder! Stranda er lang og fin, og det er kort vei til Nice hvor det er bra shopping og en kjempekoselig gamleby!

Foreldrene mine skal være der noen uker først, så overtar jeg og venninna mi leiligheten og skal være der en uke. Det er egentlig for kort tid, men når man er student og sannsynligvis skal jobbe hele sommeren, kunne jeg ikke ta meg noe mer fri. Ikke har jeg råd til å være mer enn en uke heller, man bruker jo penger på mat og ting og tang! Men jeg gleder meg veldig, i fjor fikk jeg ikke noe ferie, så det skal bli godt å komme til litt varmere strøk i sommer!!

Jan Mehlum: Straffen

Nå er jeg ferdig med den siste boka til Jan Mehlum som heter “Straffen” og den var virkelig spennende og bra! Det er vel den beste boka jeg har lest på lenge tror jeg. Jeg klarte ikke å legge den fra meg, og jeg liker også veldig godt måten som Mehlum skriver på. Det er enkelt, men med et godt driv.
Jeg er stor fan av Mehlum sine bøker, og dette er den tolvte boka om advokat Svend Foyn som holder til i Tønsberg. Romanen er frittstående, så man må ikke ha lest de andre bøkene om Foyn for å få utbytte av boka. Men som i alle serier er det en liten fordel å lese bøkene i rekkefølge, for å bli kjent med hovedpersonen og alle menneskene og hunden (!) rundt han!

Boka starter med at Foyns eks-kjæreste, Anne Rønningen, blir drept, og han blir ringt opp midt på natten av sin venn, alt-mulig-mann-i-politiet, Wilhelm Mørk som sier han må komme til åstedet. Foyn blir selv mistenkt sammen med flere andre, men han synes ingen passer inn i rollen som en morder, så han bestemmer seg for å finne morderen selv. Han begynner å nøste opp i noe som viser seg å være langt farligere enn han hadde trodd. Rønningen jobbet som politiadjunt, men hadde permisjon når hun ble drept, og jobbet med en sak på egen hånd. Foyn må finne ut hva hun jobbet med og kommer fram til at flere mennesker har blitt drept, har disse noe med hverandre å gjøre?

Mehlum har dratt inn Christoffer saken i boka. Dette er en sak som vi hadde om på skolen i høst, og som er helt grusom. Christoffer ble slått ihjel av sin stefar, men ingen hjalp den lille gutten; hverken skolen, sykehuset eller andre instanser. Dette er noe Mehlum ofte gjør i sine bøker, han finner stoff relatert til samfunnets dystre sider. I denne boka har han brukt Christoffer saken som er en ordentlig sak som et bakteppe, og spunnet videre rundt det. Og et av hovedtemaene i boka er overgrep mot barn.

Jeg vil absolutt anbefale denne boka, jeg likte den i hvert fall veldig godt!!

Mine venner forlater Salem!

Jeg er hekta på Days of our lives!! For de som av en eller annen rar grunn ikke vet hva det er, så er det den såpeserien som har gått lengst i Usa. Jeg har følgt med på serien i ca tre år, og jeg klarer ikke å slutte. Det er den eneste såpeserien jeg følger med på og man føler jo man blir kjent med karakterene!

Her i Norge ligger serien noen år bak Usa, og det er episoder fra 2008 som sendes nå. Men jeg er ikke fornøyd, for det er så mange som forlater serien om dagen. Det er så trist, for det er karakterer man kjenner godt og har blitt “glad” i!

Grandpa Shawn Brady er ute av serien. Han døde på flyturen fra Irland og tilbake til Usa. Det var selvfølgelig ikke en udramatisk flytur. Flyet var tuklet med og mistet oksygen, så han ga fra seg sin oksygenmaske sånn at sønnen skulle overleve. Frank Parker som spilte gamlefar, var gammel selv og hadde vært med i serien i over 27 år.

Julie Pinson som spilte Billie Reed forsvant for noen uker siden. Hun var en karakter jeg likte godt. Hun spilte mamman til Chelsea – datteren hun fikk med Bo for 18 år siden. Hun har i serien flyttet til London for å være sikkerhetssjef i et firma der.

Og ikke minst så har plutselig Shawn og Belle Brady forsvunnet. De har vært et av seriens superpar og det var litt irriterende at de nå ikke er der lenger. Det har vært mange intriger og hendelser rundt dette paret, og nå som de endelig hadde funnet tilbake til hverandre, så bestemmer de seg for å seile verden rundt med sin lille datter. Og vips så var de vekk.

Håper ikke flere av mine favoritter forsvinner, for da blir de kjedelig å følge med videre.

Ditt og datt på en søndag!

I dag har jeg gjort litt av alt og ingenting! Jeg hadde håpa å få sove lenge etter en lang uke på skolen og jobbing i hele går, men neida klokka ni ville ikke kroppen min sove lenger, selv om den var stuptrøtt! Etter en liten stund banka nabon på døra og sa jeg burde flytte bilen så brøytebilen kunne få måkt hele plassen, så da var det å kle på seg og komme seg ut. Det har snødd en god del her, så bilen måtte børstes og skrapes og flyttes. Nå er i hvert fall parkeringsplassen her brøyta og fin, så håper jeg det ikke kommer mer snø på en stund….det er så slitsomt med en bil som står ute, hver gang det snør så må bilen måkes fram.

Etter litt frisk luft, tenkte jeg at jeg skulle øve litt på keyboardet mitt. Jeg holder fortsatt på med My way og det begynner å gå bedre med akkordene nå! Prøvde meg på en annen sang også, som jeg faktisk fikk til etterhvert. Det var This never happened before med Paul McCartney. Den er så nydelig, og den var ikke så ille vanskelig å spille!
Etter å ha øvd en stund, måtte jeg fortsette på musikkanalysen jeg holder på å skrive. Den skal leveres om en uke og jeg hadde så vidt begynt på den. Jeg har valgt sangen Angels med Robbie, siden han er min store favoritt. Også skal man da analysere hele sangen med tanke på takt, tone, puls, rytme, dynamikk….hva slags instrumenter som brukes, gjentakelser, solo, kor også videre. I tillegg skal vi skrive hvorfor vi har valgt sangen og hva den betyr for oss. Det var ikke bare lett å skulle analysere en sang, jeg har aldri gjort det før. Men jeg får bare gjøre mitt beste, og håpe læreren blir fornøyd med det!

Når jeg synes det var nok skolearbeid, fant jeg fram en ny krimbok som jeg har begynt på. Det er Jan Mehlum sin siste bok om Svend Foyn, og den virker foreløpig ganske spennende! Det er deilig å lese litt krim innimellom alt skolearbeid. Har foreløpig ikke fått så mange pensumbøker ennå, så har liksom ikke så mye å lese på i musikk.

Dette er min veldig “spennende” søndag så langt!! Mye nyttig informasjon for dere her!

 

Løvenes konge!

I går var jeg på kino og så Løvenes Konge i 3D. Og filmen er jo bare nydelig! Jeg har ikke sett den på mange mange år, så den vel når den kom ut i 1994, så jeg hadde glemt mye av handlingen. Men jeg elsker musikken! Filmen var på norsk, og det var greit nok, men jeg hadde foretrukket å høre den på engelsk, særlig sangene. De er liksom litt bedre på engelsk!

Jeg elsker løver og Simba er veldig søt, men filmen er også ganske morsom! Det er en del humor der som må være ment på voksne, tror ikke barn skjønner all ironien og de doble hentydningene. Jeg lo i hvert fall ganske mye!

Løvenes Konge er orginalt en 2D animasjonsfilm, og det tok visst ca fire måneder å gjøre filmen om til 3D. Det var artig å se filmen i 3D på kino, dyr kommer hoppende ut av skjermen og fugler kommer pluselig flyvende rett mot deg!

Første framføring!

I dag har vi hatt første framføring for ny klasse, og det gikk egentlig ganske greit. Vi fikk en oppgave forrige uke at vi skulle fortelle om et musikkminne vi hadde. Etter alle hadde fortalt, ble vi delt opp i grupper, og skulle lage en collage/medley på ti minutter med de musikkminnene vi på gruppa hadde. Det var fire grupper, og vi var fire jenter på gruppa. Heldigvis fikk vi hun ene som er kjempeflink på piano, og det hjalp mye. Vi lagde en medley med noen musikalsanger, Eg ser og Bæ bæ lille lam! I tillegg til piano, hadde vi trommer, marimba og tamburin.

Jeg synes egentlig vi var ganske flinke!! vi kom gjennom hele uten noen store feil. Selv om jeg var nervøs når jeg sto der oppe, så var det morsomt også! Alle gruppene var flinke og det var en morsom oppgave å jobbe med!

 

Emma Stone på Golden Globe!

Emma Stone er ei skuespillerinne jeg liker godt. Hun blir mer og mer kjent og jeg har sett henne i noen filmer, blant annet “Crazy, Stupid, Love” som var en kjempegod film. På Golden Globe for noen dager siden bar hun en nydelig plommefarget kjole og en stilig sminke! Lekkert

 

I do it my way!

Min første sang på piano som jeg skal lære er My way. Det er en nydelig sang, jeg elsker den, men å skulle spille den med akkorder er ikke bare bare. Jeg har ikke spilt piano på over femten år, også får jeg kasta denne i fanget og det er heller ikke lett å spille akkorder, når jeg er vant å spille etter noter. Men øvelse gjør mester, jeg begynner å komme inn i den. Men må bare øve og øve for å lære meg hvor de ulike akkordene er.

Men det er ganske morsomt når man halvveis klarer det! Hvis jeg blir superflink  til å spille sangen kanskje jeg skal prøve å filme det og legge ut, men det er vel tvilsomt at jeg får til!

Her er i hvert fall godeste Frank som synger sangen!

Krølltopp i solnedgang!

Min vakre krølltopp er hos meg og når vi var ute og gikk tur i stad var det nydelige farger mens sola holdt på å gå ned.

Hadde håpa på en frihelg….

Denne helga hadde jeg gleda meg til. Det var endelig en ordentlig frihelg, den første på nesten 3 måneder. Jeg har jobba mange helger på rad før jul, så har det vært eksamen og oppgaver, både før og etter jul. I fordypninga har jeg ikke fått pensumbøkene ennå – dvs ingenting å lese på ennå, og i tillegg var det min frihelg på jobb, så jeg hadde håpa at jeg kunne få slappa ordentlig av disse dagene.

Men neida…så heldig var jeg ikke. Torsdag kveld ringer sjefen og spurte om jeg kunne jobbe fredag, for han ene kollegaen min var blitt syk. Jeg hadde ingen grunn til å si nei (bortsett fra at jeg var sliten og hadde trengt å slappe av) så da sa jeg ja. Også spurte hun om jeg evnt kunne jobbe noen timer og åpne butikken på lørdag. Så da måtte jeg si ja til det og. Det betydde at jeg måtte stå opp grytidlig i dag og opp på jobb for å være der noen timer før jeg ble avløst. Jeg var ganske irritert, for neste helg er min jobbhelg, så da er det jobbing igjen. Jeg hadde gleda meg så til en frihelg nå…..sukk….. Kunne ønske jeg kunne si nei uten å føle dårlig samvittighet i blant og drite i hva de andre ville tenke og tro.

Now you see her

Da er jeg ferdig med boka “Now you see her” av James Patterson og Michael Ledwidge. Dette er en spennende bok, en stand-alone som ikke hører til noen av seriene som Patterson skriver. Boka er på 383 sider og jeg har lest den på engelsk, som jeg gjør med de fleste Patterson bøkene.

Nina Bloom er en suksessfull advokat, som bor i New York med sin 16 år gamle datter. De to har et sterkt og godt forhold, men Nina bærer på en mørk hemmelighet. Hele hennes liv er en løgn og hun er egentlig ikke den hun gir seg ut for å være.
Ninas hemmelige liv startet for 17 år siden da hun iscenesatte sin egen død og rømte fra sin ektemann. Hun trodde hun hadde det perfekte livet i Key West med sin ektemann som var en godt likt politimann og en baby på vei. Men så finner hun ut at ektemannen er en psykopatisk morder og korrupt politi. Hun må komme seg vekk så fort som mulig.
17 år senere jobber hun i et advokatfirma og får en sak om en mann som skal bli henrettet, men som hun vet er uskyldig. Hun må reise tilbake til Key West, selv om hennes eget liv vil være i fare hvis hennes ektemann ser henne og skjønner hun ikke er død.

Boka holder på spenningen hele tiden, og man må bare lese videre for å se hva som skjer. Boka er som en berg-og dalbanetur, her er det kjærlighet, psykopater, fantastiske omgivelser, mord, dop og hele pakka!! Jeg er fan av Patterson og liker stort sett alltid bøkene hans, og denne kan jeg anbefale hvis man er ute etter en action fylt bok!

Back to the 80′s!!

Nå har jeg finni fram keyboardet mitt og det mangler bare trange hvite bukser og en rosa skjorte med skulderputer, så er jeg klar til å dra tilbake til 80 tallet!! Det føles i hvert fall sånn….grunnen til at jeg har funnet fram mitt gamle keyboard er fordi jeg nå går på musikk fordypning og da har jeg valgt piano som instrument. Læreren sa det var veldig lurt å øve hjemme, og da bar det hjem til mor og far for å hente mitt orgel som pappa kaller det! Jeg kjøpte det for mange mange år siden når jeg var ung og spilte piano på ordentlig. Men så mistet jeg interessen, flyttet ut i den store verden, og broren min overtok keyboardet. Og at det nå faktisk funker ennå, etter at han har hærja med det i flere år, det er et under!

Men det er jo strålende for meg, for da kan jeg øve hjemme, istedenfor å sitte på skolen på et av øvingsrommene der. På mandag når det var første pianotime, var ikke jeg tilstede siden jeg hadde eksamen som var blitt utsatt før jul. Eksamen gikk heldigvis greit nok, men det var dumt å være borte på første piano og sang time. Så foreløpig har jeg bare funnet fram gamle noter fra jeg var liten, og prøver å friske opp litt. Jeg kan noter, sånn nesten i hvert fall. Det er ganske mye som forsvinner og det er utrolig hvor lite jeg husker, men det er sikkert minst femten år siden jeg har spilt sist. Men allikevel kan jeg kanskje bittelitt mer enn noen av de andre som er helt på nybegynnerstadiet! Jeg håper jeg kan få friska opp litt i løpet av dette halvåret. Nå er i hvert fall alt av eksamen fra i fjor overstått og jeg kan konsentrere meg om musikk og oppgavene vi skal ha utover våren.

I det lilla hjørnet!

Kan noen sende meg litt motivasjon?!

Sitter å leser til eksamen…igjen….og jeg sliter noe vannvittig. Det er så tungt og jeg har null motivasjon. Tankene bare glir av gårde og øynene blir tunge, jeg har mest lyst å bare legge meg ned på sofaen og sove!

Det er samfunnsfag muntlig eksamen jeg leser til. Jeg skal opp på mandag og gruer meg. Men på en måte driter jeg litt i denne, for jeg vil bare bli ferdig nå. Denne eksamen skulle vi egentlig hatt før jul, men sensor ble syk samme dag eksamen skulle foregå, og dermed ble hele greia flytta. Vi har prøvd å få den gjort om til skriftlig, eller slippe den, for det var ikke vår skyld at den ble flytta. Vi blir straffa for at sensor ble syk. Det er en psykisk påkjenning å skulle ta tak i dette pensum igjen, når man egentlig skulle vært ferdig med det. Det er allerede fire uker siden vi leste dette, så det meste er glemt, og alt må leses på nytt igjen.

Jeg skal innrømme jeg ikke har lest mye, og skal prøve å få unna litt nå i helga. Men uka starta med at jeg var syk, så var det skolestart og så jobba jeg i butikken….så jeg vet ikke helt når jeg skulle fått lest uansett. Jeg håper sensor og læreren tar hensyn til dette på mandag, men det tviler jeg på. Alle jeg har snakka med i klassen sliter nå og synes det er tungt å sette seg ned med nesa i bøkene igjen. Vi har alle begynt på fordypning i ulike fag, og noen har allerede fått nye mappekrav. Da er det ikke morsomt å skulle bruke masse tid på å lese til fjorårets eksamen.

Jeg håper jeg kommer meg gjennom denne eksamen uten å stryke. Det er det eneste som betyr noe nå, karakter er helt uvestentlig egentlig.